Luk 10,21-24
I samme stund jublet han i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.» Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: «Salige er de øynene som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»
Det er interessant å merke seg hvem Jesus kaller til å følge seg. Han oppsøker ikke de store byer, de fremtredende personligheter med stort ry. I stedet vandrer han i landsbyene i Galilea og kaller fiskere og tollere, ganske alminnelige mennesker som i utgangspunktet ikke skiller seg ut fra mengden på noen måte. Det er fristende å spørre om ikke han tok feil.
I denne lovprisning gjør Jesus det klart at han er meget bevisst sine valg. ”Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du…har åpenbart det for umyndige små.” Det som er stort i menneskers øyne er ikke uten videre stort i Guds øyne. Gud er ikke avhengig av vår klokskap, rikdom, prestisje eller makt. Tvert om er disse ting ofte en hindring for å gripe evangeliet og bli Jesu disippel. Man er så stor i egne øyne at man ikke trenger Guds nåde. Og dermed blir Jesus uinteressant.
Det betyr ikke at Gud ikke vil ha de store og sterke i sitt samfunn, men ikke før de er blitt så små i egne øyne at de forstår at de er helt avhengige av Guds gjerning i Jesus Kristus. Så lenge Paulus var rettferdig i seg selv og mente seg i stand til selv å ordne sitt forhold til Gud var han blind og døv for Gud midt i all sin religiøsitet. Men i møtet med Jesus gikk han i stykker i sin selvhjulpenhet og fikk bruk for Guds barmhjertighet. Da kunne Gud bruke ham som sitt redskap.
Siden roser Paulus seg av sin svakhet, ikke av sine sterke åndelige opplevelser eller sin dyktighet i tjenesten. Han sier: ”Når jeg er svak, da er jeg sterk.” Guds kraft fullendes i svakhet. Det er disiplenes kvalifikasjon for å være disipler – at de er svake i seg selv og helt avhengige av Jesus. Der er han og der får de små se det som er skjult for de store: Jesu herlighet. Er du blitt så liten at du er i stand til å se den?
