Hvordan er egentlig Gud?
Går det an å vite noe om Gud? Til alle tider har mennesker lurt på dette. Finnes det en Gud, og i så fall, hvordan er han? Disse spørsmålene stilles i vår tid like ofte som før, til tross for at en del mener at vitenskapens fremskritt de siste par hundre år har gjort Gud overflødig. Ateismen er ingen stor bevegelse, tro på en eller flere guder er utbredt over hele verden, også i vitenskapens tidsalder.
Noe som fascinerer meg er at så mange mennesker ser inn i seg selv når de vil ha informasjon om Gud. Mange har sterke meninger om hvordan Gud er, men kilden for meningene er deres egne tanker om hvordan de synes Gud burde være. De tar utgangspunkt i sine egne oppfatninger om hvilke egenskaper de synes Gud bør ha, og konkluderer med at han er nok akkurat slik. Det overrasker meg at ikke flere ser at dette er en metode med store svakheter. Det den i realiteten går ut på, er å lage en forestilling av Gud i tankene sine, for deretter å si at denne forestillingen er virkelig. Dette ligner faktisk ganske mye på det å lage et gudebilde i tre eller metall, og deretter tilbe det. Forskjellen er bare at man ikke lager gudebildet med hendene, men med tankene.
Sannheten er at noe blir ikke virkelig bare fordi vi forestiller oss det. Hvis Gud finnes, så er han slik som han er, uavhengig av hva jeg måtte synes om det. Våre forestillinger om Gud vil aldri bli sannhet hvis deres kilde bare er våre egne tanker. Hvis vi vil ha kunnskap om Gud, må vi ta utgangspunkt i at han finnes utenfor oss selv – for hvis ikke han gjør det, så finnes han ikke i det hele tatt. Vi må se etter tegn på at han på en eller annen måte har vist seg for oss og gjort seg selv tilgjengelig. Hvis han har gjort det, kan vi vite noe om ham. Hvis ikke – ja, da kan vi ikke vite noe som helst.
Når jeg leser Bibelen, bruker jeg en kilde utenfor meg selv. Den forteller om hvordan Gud har vist seg for mennesker gjennom historien, og hvordan han på et tidspunkt ble menneske selv (Jesus) for å gjøre seg tilgjengelig for oss. Og selv om jeg går kritisk verks og stiller spørsmål til det jeg leser, kan jeg ikke annet enn å konkludere med at dette virker troverdig. Det er selvsagt lov å være uenig med meg, og vi kan gjerne diskutere Bibelens eller andre kilders troverdighet opp og ned. Men la oss være enige om en ting: Kunnskap om Gud må søkes utenfor våre egne tanker og forestillinger.
