Matt. 22,17-22
«Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» «Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.
Jeg forundret?
Det er fint med undring – Men hvordan er det med meg: Blir jeg forundret og går min vei når Jesus snakker til meg om penger? Eller blir jeg litt nysgjerrig, og nærmer meg Jesus?
Jeg ønsker jo å leve nær Jesus. Joda. Men er det slik at mange går, når Jesus tøtsjer borti økonomien? Håper virkelig at vi alle kan nærme oss Jesus også på dette området.
Det er ikke lenge siden jeg pratet med ei mor med mann og fem barn. Etter at låneutgifter til hus var trukket i fra, satt familien igjen med drøye ti tusen pr mnd. å rutte med. De ga likevel rikelig av det de tjente til misjonen. Dette hadde de bestemt seg for tidlig. Jeg hørte en sterk glede over å gi, men hver måned var en kamp for å få pengene til å strekke til. Hun og mannen hadde ikke gått til tannlege på flere år, en slik utgift hadde de bare ikke råd til. Gammel bil. Aldri moteklær til ungene. Ikke dyre ferier. Men hun hadde et stort frivillig engasjement lokalt i sin menighet som tilsvarte minst en 50% stilling.
Jeg blir ydmyk når jeg snakker med slike som henne. Når vurderte jeg selv min økonomi? Har jeg mer å avse? Eller kommer givergleden først når vi begynner å gi?
Kanskje du sammen med meg, kan være med å be denne bønnen fra en sang:
«Jesus hjelp meg å gi, både penger arbeid og tid.» Amen.
Det ene trenger ikke å utelukke det andre (penger – tid.)
Gratulerer med dagen og ha en gledelig giverglede-dag 🙂