Luk.24,36-45.
”Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd. Men han sa til dem: «Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres? Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.» *Dermed viste han dem hendene og føttene sine.• Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har dere noe å spise her?» De ga ham et stykke stekt fisk, og han tok det og spiste mens de så på. Så sa han til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.»Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene.”
Mens disiplene var opptatt med å fortelle hverandre om hvordan de hadde møtt den oppstandne Jesus, sto han midt i blant dem.
Mens disiplene var opptatt med å fortelle hverandre om hvordan de hadde møtt den oppstandne Jesus, sto han midt i blant dem. Fredshilsen var den vanlige jødiske hilsen, men i Jesu munn blir det vanlige uvanlig.
Til tross for at de hadde øyenvitner hos seg, kan de ikke tro. Jesus understreker kraftig at det var han selv som sto der ikke en ånd, ingen visjon ikke noe fantasiprodukt.
Jesus var ikke lenger bundet av tid og rom derfor kunne han komme gjennom stengte dører, likevel er han et menneske av kjøtt og blod. At det dreier seg om en legemlig oppstandelse er helt avgjørende for vår tro.
Det første ”bevis” på at det virkelig Jesus som er i blant dem får disiplene når han taler til dem, dernest viser han sårmerkene han fikk på Golgata, til sist spiser han mens de ser på.
I tillegg minnet Jesu dem om det han tidligere hadde sagt og om hva som sto i skriftene om hans død og oppstandelse.
Slik referer Johannes når han lang tid etter skriver sitt evangelium og sine brev.
”Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord. Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss. Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus. Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen.” (1.Joh.1)
”Kjære Jesus, åpne min forstand så jeg kan tro”
