Luk 22,14-23
Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!» Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Skjærtorsdag feirer vi til minne om det siste måltidet Jesus hadde med læresveinane før han gjekk til Golgata. Det Jesus sa og gjorde denne kvelden, gav dei ei kjensle av at noko kom til å skje som ville endre det tilhøvet dei hadde hatt til han. Først sa han at han hadde lengta etter å eta dette påskemåltidet med dei før han skulle lida. Så la han til at han etter dette ikkje skulle ete påskemåltidet før det skulle skje i det fullendte Guds rike. Slik sett burde overskrifta over dette ha vore : Det siste måltidet.
Men det gjev likevel meir meining å tale om det første måltidet. Rett etter sa og gjorde Jesus noko som aldri har vore gjort før, og han sa noko som aldri før har blitt sagt ved eit måltid. Han tok eit brød, ba ei takkebøn, braut det i bitar, sende det rundt til læresveianene og ba dei ete. Dette gjorde han medan han sa at dette var hans kropp som skulle bli gjeve for dei. Likeeins tok han begeret med vin, sende det rundt og ba dei drikke, for dette var hans blod som ville bli utrent for dei. Dette skulle dei heretter gjere til minne om han.
Men var det berre eit minnemåltid han innstifta denne kvelden, for at dei ikkje skulle gløyme han etter at han var død og gravlagt? Nei! Han sa noko meir: Han tala om ei ny pakt som no skulle bli inngått ved det som deretter skjedde. Han gav kroppen sin over til død på korset, og blodet rann som uttrykk for at han gav livet sitt for dei. Dette skjøna ikkje læresveiene då. Dei skulle skjøne det sidan, då dei møtte Jesus som hadde gått ut av grava og brote døden si makt.
Denne kvelden innstifta Jesus det måltidet som var det første av ei uendelig rekke måltider i den kristne kyrkja over heile verda gjennom alle tider. Det måltidet blir kalle nattverden, og er eit måltid der vi tek på ramme alvor det Jesus sa då han innstifta det: Vi får del i hans kropp og blod gjennom brød og vin. Ved det får vi del i alt det han vann ved sin død og si oppstode: Tilgjeving for alle våre synder og evig liv. Då må vi ikkje som Judas svike han, men i tru og tillit take imot det han gjev gjennom dette måltidet, og sette vår lit til Jesus Kristus i liv og død.
