Luk 1,46-55
Marias lovsang
Da sa Maria:
«Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.
Fra slekt til slekt varer hans miskunn
over dem som frykter ham.
Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.
Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn
slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»
Kunne Maria ha sagt det som står i teksten for denne søndagen? Det er en sammenhengende lovprisning til Gud hvor hun brukte setninger fra gammeltestamentlige skrifter. Det som hendte var at hun noen dager etter at hun hadde fått vite ved engelen Gabriel at hun skulle føde Jesus, drog for å besøke sin slektning Elisabeth i en landsby i Juda. Elisabeth var svanger i sjette måned med han som ble døperen Johannes. Da Maria nærmet seg, ble Elisabeth fylt av Den Hellige Ånd, og hun ropte ut en velsignelse over Maria og kalte henne Herrens mor. Det er dette Maria svarer på med en rekke sitater fra GT.
Hvor mye Maria forsto av det hun sa, vet vi ikke. Men de sitatene hun satte sammen i sitt svar, kjente hun vel til fra det hun hadde hørt i synagogen fra hun var liten jente. På forskjellige måter beskriver disse sitatene hvordan den ventede frelseskonge skulle være og hva som skulle bli virkningen av hans komme. Hun hadde i alle fall forstått at det som hadde hendt henne, var noe helt spesielt: Det handlet om hva Gud ville gjøre med sitt folk gjennom han hun skulle føde. Å uttrykke det med egne ord var umulig for en tenåringsjente fra en fjellby i Gallilea. Her fikk de hellige skrifter tale.
Hva sa disse skriftene som Maria siterte fra? De varsler en som skulle komme med miskunn fra slekt til slekt og fremkalle en lovprisning gjennom generasjoner. Han skulle gjøre storverk ved å styrte verdens herskere fra sin trone og løfte opp de lave . Han skulle mette de sultne og gjøre de rike tomhendte. Han skulle ta seg av Guds folk, Israel, og vise miskunn mot Abrahams ætt til evig tid.
Hva forsto Maria av det?
Hva forstår vi av det?
Vi vet hva som skjedde da han kom. Vi kjenner Jesu liv, død og oppstandelse. Det skal gi oss nøkkelen til å forstå hva Maria siterte. Budskapet om han skal lyde for alle slekter på jorden. Det er budskapet om han som kom som menneske iblant oss, født av en fattig kvinne inn under våre kår. Det er han som gjør det storverk å løfte opp de små og fattige og sette på plass alt hovmod og menneskeskapt rikdom. Ja, han er liketil den som er i stand til å ta vare på sitt folk til evig tid.
Han som dette sies om, er ikke bare ett menneske. Det som her beskrives, er noe bare Gud kan, han som er evig og sterkere enn døden. Men noe slikt er ikke lett å formulere med menneskeord. Det slet kirkens folk med gjennom flere hundre år. De kom til slutt frem til følgene formulering: Jesus er sann Gud og sant menneske. Helt og holdent begge deler! Hvorfor? Kanskje en av kirkefedrene kom nærmest ved å formulere seg slik om Jesu ord og gjerning til vår frelse: «Bare et menneske kan sone menneskers synd – og bare Gud kan gjøre det og komme fra det med livet i behold»! Det sanne menneske, født av jomfru Maria, kom for å møte oss her med det bare Gud kan gi oss. Det er den frelsesgaven som gjør at han er i stand til ta seg av oss til evig tid – dersom vi lar han gjøre det.
