En TV-debatt for vel en uke siden startet en meningsutveksling som er en av de viktigste vi har hatt på lang tid. Samtidig har den vært skremmende. Skal fastleger som er imot fri abort, og som derfor ikke for sin samvittighets skyld ikke kan ta ansvar for å starte en prosess som fører til at forster blir drept i mors liv, tvinges til det? Vi så en helseminister som aggressivt slo fast at det måtte alle fastleger være med på. Om ikke burde de finne seg noe annet å gjøre. Å høre noe slikt fra øverste helsepolitisk hold, var skremmende. At vår statsminister støtter en slik holdning, gjør ikke saken noe bedre. Heller ikke at vi fra andre politiske partier hører det samme.
Den nåværende abortloven gikk gjennom i Stortinget med knapt flertall for 34 år siden. De som kjempet for fri abort, var opptatt med å få loven igjennom, for dermed reknet de med at folkeopinionen ville følge etter. Det som er blitt juridisk sett lovlig, vil mange bare bøye seg for uten å tenke mye mer over hva det handler om. Neste trekk var å få dem som er imot en lov som åpner for at ett menneske fritt kan bestemme over et annets liv, til tause å innrette seg etter det. Å nekte leger å følge sin egen samvittighet, er et ledd i en slik strategi.
Denne strategien må ikke lykkes! Til det står for mye på spill. Det handler om grunnleggende menneskeretter. Samvittighetsfrihet er en av de aller viktigste, og særlig når det står om liv eller død som i denne saken, må det finnes ordninger som beskytter denne friheten. Til nå har en klart å ivareta dette ved å finne ordninger som gjør at leger som vegrer seg mot å starte en abortprosess, kan overlate dette til andre. Denne muligheten vil en nå på øverste politisk hold, ta bort. Jeg gjentar: Det er skremmende!
Det som lett blir borte i en slik debatt, er at det ikke bare er tale om kvinnens rettigheter mot legens samvittighet, Først og fremst er det tale om fosterets rett til liv. Det vi ser nå er at de som vil kjempe for denne mest grunnleggende av av alle rettigheter, ønsker en på sentralt politisk hold å fjerne.
Det må de for all del ikke lykkes med! Det er nå på tide å gi bred støtte til alle leger og annet helsepersonell som står i denne kampen. Ikke minst må en på kirkelig hold komme på banen mye sterkere og tyngre enn det som til nå har vært tilfelle.
Oddvar
26. March 2012 på 19:36
Et 12 mnd forster er ikke en del av morens kropp.
Det blir hevdet at kvinnen skal få bestemme over sin egen kropp. Det er ikke riktig. Abort eller ikke gjelder liv eller død for et menneseliv som er prisgitt utenforstående mennesker. Men det angår kvinnens/morens kropp i høy grad.
Skal vi så ta med dette i evighetsperspektiv så sier Gud at før barnet kom i mors liv velsignet Han det. Gud har altså omsluttet det nye liv med sin velsignelse til et liv som Jesus elsket i den grad at Han led og døde i dets sted for at barnets skjel skulle bli frelst. Endog før det var født. Endog før det var kommet i mors liv. Vi snakker her om drap på Guds dyrekjøpte menneskbarn. Må Gud fri hver og en av oss fra en slik tanke.
Odd
6. March 2012 på 16:58
For noen dager siden leste jeg at noen forskere mente at spedbarn ikke kunne regnes som personer, og derfor burde kunne avlives.
Mens jeg leste dette, så håpet jeg det var noen som ville fremprovosere reaksjoner slik at det ville bli debatt om det er feil å avlive barn i mors mage. Det viste det seg at det ikke var, og de mente faktisk at det er greit å drepe spedbarn. (http://mobil.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/forskere-mener-det-er-i-orden-aa-drepe-nyfoedte-babyer-3721521.html)
Men da dette kom var det mange (heldigvis), som protesterte, men hvorfor ikke alle de som protesterer mot dette ikke samtidig ser problemet med å avlive barn i 12. svangerskapsuke er merkelig. Et barn i 12. svangerskapsuke har jo ofte egen blodtype, og har en annen DNA enn moren, så barnet er jo ikke en del av morens kropp, som mange hevder. Og hvis man sier at barnet kunne ikke ha klart seg uten mor, og at mor/foreldre har rett til å avlive barnet, så sier man jo samtidig at de forskerne referert til ovenfor har rett…