Joh 3,11-16
Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, *som er i himmelen•. Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
ALTFOR KJENT?
– Noen tekster er altfor kjente, sa en prest en gang. Vi kan dem for godt, og hører dem uten å høre etter.
Om så er, hører nok dette avsnittet med blant risikotekstene. «Den lille bibel» i Joh 3,16 er fortsatt et bibelvers mange kan utenat. Vi vet det gjengir evangeliets hovedsak i kortform, og predikanten ser for seg en enkel oppgave når det er dette verset han skal ha med opp på prekestolen på søndag.
Nå skal vi ikke ta fra hverandre gleden over gjensynet med et sentralt bibelvers. Men risikoen for å høre uten å høre etter, gjør at vi først vender oppmerksomheten mot resten av tekstavsnittet. Den lærde Nikodemus fikk mye å tenke på under den nattlige samtalen med Jesus. En ting var Jesu ord om en ny fødsel. Det hører hjemme i avsnittet foran vår tekst. Men enklere blir det ikke når Jesus taler videre om Menneskesønnen – kjent fra Daniels bok – og kobler ham sammen med kobberslangen som Moses satte på en stang da israelittene holdt på å dø av slangebitt i ørkenen. En slik skriftbruk hadde den skriftlærde rådsherren ikke støtt på før. Men trolig lyttet han oppmerksomt da Jesus lot ham forstå at Menneskesønnen ikke først og fremst er en kongeskikkelse med politisk makt. Han er en livredder. Menneskesønnnen er redningsmann for dem som kjemper mot døden. Og av alle ting er det kobberslangen i ørkenen som er forbilde på ham. De som brukte sine siste krefter til å løfte hodet og se opp på kobberslangen, fikk livet tilbake.
Hvordan Menneskesønnen skal opphøyes, får ikke Nikodemus vite. Men han fikk nok med seg at Jesus ikke bare taler framtid. For Guds elsker verden slik at han allerede har gitt sin Sønn for å være den som kobberslangen pekte fram mot. Han er steget ned fra himmelen, sier Jesus i v 13. Etter hvert må det ha gått opp for Nikodemus at Jesus taler om seg selv. Jesus er kommet, sendt av Gud til verden. Han skal løftes opp, og den som ser ham og tror på ham skal få livet tilbake, slik som i ørkenen. Ja, mer enn det: evig liv – ikke evig fortapelse.
Hva gjør Nikodemus med det han hører?
