Hjem Søndagskommentar 3. søndag i åpenbaringstiden

3. søndag i åpenbaringstiden

9 min lest
0
0
1,514

Se, han snakker – med en dame!

Joh. 4: 4-26
4 Han måtte reise gjennom Samaria,
5 og der kom han til en by som het Sykar, like ved det   jordstykket  Jakob ga sin sønn Josef.
6 Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
7 Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.»
8 Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat.
9 Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene.
10 Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.»
11 «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra?
12 Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.»
13 Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen.
14 Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»
15 Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»
16 Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.»
17 «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus.
18 «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.»
19 «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen.
20 «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.»
21 Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far.
22 Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.
23 Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha.
24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
25 «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.»
26 Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

*

Jo da, Jesus brøt noen tabuer der ved Sykars brønn i Samaria. Han snakker alene med en samaritansk dame som han burde holde for uren. Han er jøde, noe hun nok ser på klærne. Han burde snudd seg vekk med et foraktelig blikk.
Men det motsatte skjer: han viser at han trenger en tjeneste – og ber om den: Midt i solsteken og støvet trenger mennesket Jesus VANN!

Var det innledningen til en flørt? Akkurat det var hun nok ikke helt uvant med siden hun hadde hatt fem, det vil si seks menn. Men nei, dette personlige møtet bruker Jesus til noe helt annet. Han som selv trenger brønnvann i solsteken, tilbyr et annet slags vann: levende vann!
Vann er liv. Uten vann dør både mennesker, dyr og planter. Vann må vi ha for livet på jorden. Det levende vann må vi ha for det evige liv. Jesus har det. Når han snakker til damen, viser at han kjenner og vet alt om henne og hennes brokete liv.
Hun har virkelig ikke mye å stille opp med: feil religion, tilhører et urent folk, et underlegent kjønn og en forkastelig moral. Ikke mye å rose seg av.
Men han vender seg ikke bort, men til.  Forunderlige Jesus! Han kjenner til alt og forteller det, men likevel opplever hun at han vil henne vel. Han vil gi henne det hun trenger.
Overveldet lar hun krukken stå, forter seg tilbake til byen og forteller! ”Han skulle vel ikke være Messias?” Jo, han var faktisk det.
På grunn av denne kvinnen ble mange overbevist.

Noen år senere skriver den superfromme Paulus om at heller ikke han har noe å rose seg av (1. Kor). Han forsto at han trengte Jesu død på korset for å få det evige liv.
Altså: vi er i samme båt, de fromme og de som ”alt er galt med”. Vi trenger alle livets vann for det evige liv. Vi er syke som trenger lege, tørste som trenger vann, svake som trenger styrke, syndere som trenger nåde.
Jesus har det. Han kan gi det fordi han er den han er og fordi han gjorde det han gjorde.

 

  • Kresen

    “For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.” (Rom 11,29) Jeg er kresen. …
  • Slått ned

    Jeg er veldig glad i blå blomster. Så jeg kjøpte frø og sådde i februar. Litt på måfå som …
  • Kan Jesus og ondskapen bo i hjertet samtidig?

    “Det står at Jesus bor i hjertet. Men det står også at alt ondt kommer fra hjertet. …
Last flere relaterte artikkler
Last flere av Tove Rustan Skaar
Last flere inn Søndagskommentar

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Se også

Kresen

“For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.” (Rom 11,29) Jeg er kresen. …