Mark 9,2-13
Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.
På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?» Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»
Til hjelp for troen
For en tid tilbake utkom det en bok av en dansk journalist, «Jeg møtte Jesus». I boken fortalte hun hvordan Jesus hadde åpenbart seg for henne i en liten kirke i Spania. Det hadde gjort et så sterkt inntrykk på henne at hun nå hadde valgt å dele det med andre. Det skjer at vi får helt spesielle opplevelser av Guds nærvær slik disiplene opplevde det på forklarelsens berg.
Peter, Jakob og Johannes ble overveldet av det de så, og Peter ville bygge hytter så det kunne vare. Men Gud ga ham tydelig svar. Peter skulle bære med seg det han hadde sett, men han skulle ikke bli på forklarelsens berg. Han måtte ned i møte med dalens virkelighet.
Hvorfor fikk disiplene denne opplevelsen? Jesus hadde nettopp gjort det klart at han gikk til Jerusalem for å lide, korsfestes og dø, for så å stå opp tredje dag. Når krisen var et faktum skulle synet av den herliggjorte Jesus på fjellet sammen med Moses og Elia holde dem fast i troen. Veien ville føre dem inn i det store mørke, men da skulle forklarelsens lys bære dem igjennom. Opplevelsen på fjellet var en nøkkel til å finne vei i mørket. De hadde jo sett Jesu guddommelige herlighet. Og påskemorgen ble den bekreftet. Da forsto de realiteten i det de hadde sett. Jesus var virkelig Guds Sønn og Messias.
Livet kan ofte fortone seg vanskelig. Troen kan bli satt på alvorlige prøver. Da gjelder det å holde fast på det Gud har vist underveis. Den sterke opplevelse er ikke et mål i seg selv, men en hjelp til å bli når alt ser annerledes ut. Den er et guddommelig håndtrykk som sier at Gud er der, også når du ikke ser ham. Da de så opp, så de bare den vanlige hverdags-Jesus, men de hadde fått et glimt som bekreftet at han var den de hadde bekjent ham som. La synet bekrefte troen og holde deg fast gjennom tvilen.
