1 Mos 3,8-15
Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?» Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.» Da sa han: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?» Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.» Herren Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.»
Da sa Herren Gud til slangen:
«Forbannet er du,
utstøtt fra alt fe og alle ville dyr
fordi du gjorde dette.
På buken skal du krype,
og støv skal du spise alle dine levedager.
Jeg vil sette fiendskap
mellom deg og kvinnen,
mellom din ætt og hennes ætt.
Den skal ramme ditt hode,
men du skal ramme dens hæl.»
Hvor er du?
Han var vokset opp i et velstående hjem og i et beskyttet miljø. Han var virkelig født på solsiden. En dag da han sto og underviste vordende lærere i kristendom, gikk det plutselig opp for ham at han egentlig aldri hadde grepet det budskap han sto og underviste studentene i. Det var ordet fra Rom 2,4 som traff ham: «Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?» Der og da avbrøt han timen, gikk ut av klasserommet og ga gråtende livet sitt til Gud. Guds godhet fikk drive ham til omvendelse. Det er mange år siden, men resultatet ble et rikt liv i tjeneste for den Gud som hadde vært så god imot ham.
Alt lå til rette for Adam og Eva. Gud hadde gitt dem Edens hage og alt som var i den bortsett fra treet til kunnskap om godt og ondt. De burde hatt alle forutsetninger for å stå imot fristeren. Men han lyktes i sitt forsøk på å fremstille Gud urimelig og fallet var et faktum.
Fra å leve i Guds nærhet fikk mennesket travelt med å gjemme seg for ham. Og har fortsatt med det til denne dag. Heldigvis var han ikke ferdig med sin skapning. Og som ropet lød i Edens hage, lyder det fortsatt: Menneske, hvor er du?
I Jesus Kristus er dette ropet blitt en herlig innbydelse til alle fortapte sønner og døtre: Kom hjem. Farshusets dører står på vid gap. Ta imot Jesus og hans offer for deg. Der venter livet og paradiset på deg. Veien som var stengt, er blitt åpnet ved Jesu død og oppstandelse. Og den som kommer, skal aldri bli vist bort.
