Joh. 14,27
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.
Lesetekster
Jer 29,10–14; 2 Pet 3,13–15a.17–18
Verset om fred er hentet fra Jesu undervisning kvelden før han blir arrestert. Han og disiplene holder måltid, og Jesus har mye å si dem. De får høre ord som handler om avskjed, og om Jesus som skal forlate dem. Da er det ikke bare snakk om hans død, men om hans himmelfart. At disiplene ikke forstår alt, er ikke så rart. Framtiden er ikke alltid enkel å forholde seg til. Den er ukjent og ofte en grunn til bekymring. Disiplene skal i dagene som kommer kjenne på både redsel og angst, de kommer til å stenge seg inne og miste alt håp. Oppstandelsen kommer også som et sjokk på dem. At Jesus 40 dager senere blir tatt opp til himmelen, var vanskelig å forholde seg til. Men Jesus trøster både med ord om Den hellige ånd og med løfter om sitt eget nærvær for fremtiden. Fred etterlater jeg dere.
Helt på tampen av et år kan vi både se tilbake med takknemlighet til Herren for gode dager, og merke oss at han var med i onde dager. Det er også naturlig å se framover mot det nye året som kommer. Mot det ukjente. For noen kan et nytt år oppleves som nye muligheter. For andre kan framtid oppleves som skremmende, et sted der det kun er plass til angst og motløshet. Alle mennesker søker fred. Det er noe som ligger i oss. Vi søker fred der vi tror vi kan finne det. Verden tilbyr mye som kan ligne fred og hvile. Jesus snakker om en annen fred, en fred som ikke verden kan gi. En fred som kun kommer ovenfra, fra Gud. En fred som gjør fremtiden sikker, og ikke er årsak til angst og bekymring. Hva bygger denne freden på?
Det er et poeng at Jesus sier dette rett før han skal dø, for så å stå opp igjen fra døden. Hans død oppretter vårt forhold til Gud ved at han tar all vår synd og skyld på seg. Gud er den som gir framtid og håp (Jer 29,11). Herren er i vår framtid, ja, Herren er vår framtid. Ved hans oppstandelse fra de døde, og hans seier over døden, snakker vi om en framtid som aldri tar slutt. En evig framtid der vi kan være i hans nærhet. Der det er godt å være. I harmoni med ham, med hverandre og med resten av skaperverket. Denne freden bygger ikke på noe menneskelig, ikke på noe i oss selv. Den bygger ikke på våre følelser eller opplevelser. Det er en fred som kommer utenfra.
Jesus sier: «Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen» (v. 28). I troen og tilliten til ham får vi en fred som overgår all forstand (Fil 4,7). Og i denne freden har vi håpet om hans gjenkomst i herlighet der han skal komme og ta oss til seg så vi kan være der han er (Joh 14,3). Jesu fred kan vi ha på tross av ytre ufred og uro. På tross av indre angst og bekymring. Ja, denne freden kan drive angst og motløshet på dør ved at vi viser til hva han har gjort og skal gjøre, uavhengig av våre svakheter og fortjenester. Freden han gir kan også gis videre og bli synlig i oss, slik at verden kan oppdage hva vi har fått i gave av han som gir sine gaver til de som vil ta imot. Budskapet om fred med Gud og fred i verden er en av kirkens tydelige budskap i en fred med uro og ufred. Jesus er i vår framtid og nåtid. Han er den som skaper en ny begynnelse i oss i dag når vi tar imot ham som vår frelser og Herre, og han gir oss en helt ny framtid når han kommer igjen.
