Hjem Søndagskommentar 4. Søndag i adventstiden

4. Søndag i adventstiden

6 min lest
0
0
46

20171217_201338Luk 1,39-45

Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»

 

Vi har kommet til fjerde søndag i advent, og vi blir med Maria på besøk til sin slektning Elisabet. To kvinner som begge har fått et svært viktig oppdrag.  Maria og Elisabet er i slikt, men vi vet ikke på hvilken måte. Men vi vet at Elisabet var en godt voksen dame, så gammel at håp om barn var utelukket. Maria derimot, var sannsynligvis en tenåring. Begge har fått besøk av engelen, og budskapet var det samme. Du skal bli med barn! Og heller ikke hvilket som helst barn, nei begge skulle føde barn med et hellig oppdrag. For begge damene kom nok dette som et sjokk, men begge bøyde seg for engelens budskap, og sa seg villig til å bli brukt.

Spesielt for Maria, var det nok viktig å få snakke ut med noen som kunne forstå henne, for det var nok ikke lett for henne. Hun var tross alt en ugift ung dame. Det å snakke om dette med naboer og venner var nok utenkelig. De ville nok uansett ikke forstå. Nei, hun måtte henvende seg til en som kunne forstå henne – Elisabet.

Elisabet på sin side, var nok ikke klar over Marias situasjon, men det var ikke nødvendig med ord. Straks Maria kom inn i Elisabets hus, ble det liv og røre i magen. Og dette er ganske fasinerende å lese. hva var årsaken til at det lille barnet i Elisabets mage jublet?

Her tror jeg vi må gå tilbake til Jesu ord om å bli som et barn. Når vi starter på livsveien vår, blir vi mer eller mindre påvirket av det som skjer rundt oss, noe som kan gå på bekostning av vår kontakt med Jesus. Det blir rett og slett forstyrrelse på linja. Barnet derimot, har ennå ingen påvirkning utenfra, og merker umiddelbart Jesu nærvær i rommet. Dette skaper en spontan glede. Elisabet merker det, og den hellige ånd fyller henne med glede og takk.

Dette er to damer som får et oppdrag, og går helhjertet inn i det. Det er ikke sikkert at du og jeg får oppdrag overgitt like tydelig og direkte som Maria og Elisabet, men Jesus har gitt oss oppdraget med å være med å bære ut evangeliet til alle verdens folkeslag. Det betyr ikke at alle skal reise ut i den store verden som misjonær, men det betyr å være en Jesu representant der du er. Om du lar Jesus få berøre deg og påvirke deg, så vil du være med å dele hans lys ut til dine medmennesker. For enkelte betyr det å dra ut i den store verden, og for andre å dra til et lite sted i Norge. Men for de aller fleste, betyr det å forbli der du er. Uansett hvor du befinner deg, så kan vi minne hverandre om Jesu løfte til oss: «…Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Matt 28,20b

Last flere relaterte artikkler
  • sondagstekst-2-1-of-1

    3. søndag i åpenbaringstiden.

    Joh 4,4-26 Han måtte reise gjennom Samaria, og der kom han til en by som het Sykar, like v…
  • 20171229_113146

    1. Nyttårsdag

    Matt 1,20B-21 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i…
  • img_0532

    2. Juledag

    Matt 10,16-22 Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldi…
Last flere av Arild Klevberg
Last flere inn Søndagskommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Se også

3. søndag i åpenbaringstiden.

Joh 4,4-26 Han måtte reise gjennom Samaria, og der kom han til en by som het Sykar, like v…