Luk 3,7-18
Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»
«Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?»«Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han. Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.»
Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias. Da tok Johannes til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»
Dette og mye annet la han folket på sinne når han forkynte budskapet for dem.
Vi har kommet til tredje søndag i advent, og i dag handler teksten om Johannes. Eller er det bare Johannes?
For min egen del så merker jeg hvor enkelt det er å distansere seg fra teksten. Jeg leser teksten i historisk perspektiv, om døperen og alle som kom for å bli døpt. På måten Johannes taler, får vi et inntrykk av at ikke alle hadde rent mel i posen.
Men så går det opp for meg at dette er noe mye mer enn en historisk fortelling. Det er en veiledning til meg, til oss som lever i dag. Det er ikke nok å ha Abraham til far, eller for oss, være født i et land der grunnloven i sin tid var tuftet på kristne verdier. Johannes etterlyser noe mer enn det å bli døpt. Han etterlyser et liv som gir seg utslag i omsorg for andre mennesker.
Jesus har kalt oss til et liv i frihet sammen med Han. Paulus advarer i Gal 5,13 mot å la friheten være et påskudd for å slippe til alle menneskelige lyster og fristelser, men ber oss om å tjene hverandre i kjærlighet. Og i neste vers, Gal 5,14 oppsummerer han med :“For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv.”
Johannes kom for å rydde vei for Jesus. Jesus kom som verdens frelser. Apostlene bar budskapet videre. Vi ser at det er en tråd i budskapet – kjærlighet. Det handler ikke om å ta seg sammen og gjøre så godt en kan, men om å ha et nært forhold til Jesus, og bli kjent med han som har gitt sitt liv for oss. Vi må innse at Jesus er det viktigste i våre liv, at ingenting kan erstatte han. Det betyr at vi må bruke tid sammen med Jesus, og la han få lede våre liv. Til mer tid vi bruker sammen med Jesus, til mer ser vi at vi trenger han.
Jeg vet ikke hvilket forhold du har til Jesus, men min oppfordring både til meg selv og til deg, er å legge våre liv i hans hender, bruke tid sammen med han, og la han få forme oss slik han vil. Da vil vi få oppleve hans fred som overgår all forstand, og som skaper kjærlighet til våre medmennesker.
