Lukas 13. 22-30:
På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.
Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ Da vil dere si: Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’ Men han skal svare: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’ Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»
Jesus gir oss en skildring av de som må stå utenfor det som hører himmelen til. En forferdelig tanke. Like fullt sier Jesus: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! – skal komme inn i himmelriket.
Jeg leser ut av dette at det finnes ulike måter å kalle Jesus for Herre på.
Bibelen er tydelig på at ikke alle disse måtene er troverdige. På dommens dag vil ikke himmelporten bli åpnet for alle. Krav, demonstrasjoner eller for den saks skyld godsnakk vil ikke hjelpe dersom våre herre-rop ikke stemmer overens med det herre-rop Jesus vil ha.
Det finnes en måte å si Herre til Jesus på, og så få oppleve at himlenes porter åpner seg og vi går inn i glede og fryd. De som vil oppleve dette er de som ikke bare sier og bekjenner med munnen at Jesus er Herre, men det er de som har et hjerteforhold til Jesus, som lever sammen med ham og som kan si: – det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds sønn, som elsket meg og gav seg selv for meg.
Dette er nøkkelen.
Jesus får følgende spørsmål: Er det få som blir frelst? Jesus svarer ikke ordentlig på dette. Han var ikke interessert i unødige diskusjoner om hvem som blir frelst eller ikke. Det Jesus gjør er å snu på det hele på hode og kaster spørsmålet tilbake og sier: Du. Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. Så kan vi prøve å finne ut av hvorfor Jesus svarer som han gjør.
Det er bare Jesus som til syvende og sist som skal dømme. Ved porten inn til Guds himmel spør ikke den treenige Gud etter hva jeg mener om andres frelse. Det som det da kommer an på er hvordan har du/jeg det med Gud? Dersom det ikke er i orden med dette forholdet så må du/jeg få orden på det nå.
Det er ingen som har en selvfølgelig rett til Guds rike. Det hjelper lite med tradisjon eller folketilhørighet. Det hjelper heller ikke å vise til masse aktivitet og andre gode ting. Vi kan få et støkk enhver av oss når Jesus sier: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’
Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett.’
I stedet for å regne det som en selvfølgelig rett til Guds rike, så sier Jesus; vi må kjempe for å komme inn gjennom den trange dør. Ordet som her er oversatt med kjempe betyr utkjempe – utkjempe en livsavgjørende kamp. Det samme utrykket bruker Paulus i sitt første brev til Timoteus kap. 6 der apostelen skriver: Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til, og som du bekjente deg til da du avla den gode bekjennelse for mange vitner.
Bildet som brukes, den trange dør, eller den trange port, betyr ikke overholdelse av all verdens bud, regler og forordninger. Nei! Det handler om å komme til Jesus. Komme til Jesus alene. Uten bagasje. Uten å presentere garantier eller ytre sikkerhet. Vi må legge fra oss alt. Alle syndene. Har vi de som vedheng går det ikke. Det eneste det er plass til er deg og meg alene. Kampen for å komme inn består først og fremst i å legge fra seg. Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.» sier Jesus. Ved porten til Guds rike er det noen som snur på køen.
For å få innblikk i hva Jesus her mener viser jeg til en hendelse der disiplene kom til Jesus og spurte: Hvem er den største i himmelriket??
Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: Sannelig jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet han er den største i himmelriket. (Mt. 18.1-4)
Guds rike er et nådens rike. Inn porten til dette riket kommer bare de igjennom som er små.
Som når et barn kommer hjem om kveldenog møter en vennlig favn,slik var det for meg å komme til Gud,jeg kjente at der hørte jeg hjemme.Det var en plass i Guds store rom,en plass som lenge ventet meg.Og jeg kjente: Her er jeg hjemme,jeg vil være et barn i Guds hjem.
Hos Jesus er vi med i et himmelsk familieselskap. Der mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords i Guds rike, med Abraham, Isak og Jakob til gjest hos ham som bød inn oss å stige! Miskunne deg over oss, Jesus!
