Ef 2,1-10.
Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre.
Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Paulus tar hardt i! Alle mennesker er håpløst fortapt hvis vi ikke blir reddet av Gud selv. Det er overaskende at han inkluder seg selv da han levde som lovlydig jøde (v3 og v 5). Hans strenge lovoppfyllelse og prektige liv hjalp ikke. I oss selv er vi altså alle døde, vredens barn, ledet av makter som står den levende Gud i mot. Og ingen døde kan gi seg selv liv. Men Gud kan! Han vekker døde, åndelig talt. Han elsker sine fortapte menneskebarn så høyt, han er barmhjertig. For Jesu skyld kan alle få nåde: tilgivelse for misgjerninger og synder. Nåde er det som virkelig er ufortjent og gratis, en gave. Fra fiende til venn, fra død til liv. Mer radikalt kan det ikke bli!
I v 8-10 finner vi kristentroen i et nøtteskall. En kompakt, liten Bibel som vi svært gjerne kan lære utenat og grunne på.
NB! Her er rekkefølgen ikke likegyldig, men helt avgjørende.
Først må vi la oss frelse, ta i mot nådens gave i tro. Tro kan her best forklares som tillit, å stole på Jesus og det han har gjort. Å satse på å bli «et bedre menneske» før vi tar i mot nåden, hjelper ikke, det bare roter det til. Her er vi alle i samme båt, og ingen har noe å skryte av. Alle har samme mulighet for å bli reddet, og ingen kan hjelpe til selv.
Så kommer den neste gode nyheten: vi er blitt Guds verk i Jesus Kristus og dermed omskapt til å gjøre gode gjerninger. Et liv med Åndens kraft innabords, og stadig under nåden. Der vi mennesker gjør godt mot hverandre, er det godt å leve, og Gud vil oss vel. Vi kan øve oss i å lytte, se, spørre: hva har du lagt til rette i dag, Gud? Ikke for å bli frelst, men fordi vi er frelst. Det kan bli et spennende, levende liv!
Men husk rekkefølgen!
