Matteus 20, 1-16
For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»
Som så ofte er Jesu liknelser hentet fra jødenes hverdag. Det er på torget det skjer. Dit gikk man for å få arbeid, og dit kom de som trengte arbeidsfolk.
Jesus forteller om en jordeier som trengte å leie arbeidsfolk. Det var travelt under innhøstningen. Det var om å gjøre å få avlingen i hus før regntiden. Han blir enig med arbeiderne om at de skulle få en denar, som var en dagslønn.
Flere ganger senere på dagen gikk han ut på torget der de som trengte arbeid stod. Han sa til dem: «Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.» Han gikk igjen ut og fant noen andre som fremdeles sto der, og sa til dem: «Hvorfor har dere stått her hele dagen?» Ingen hadde leid dem og han ba dem gå bort i vingården. De siste rakk knapt å komme gang med arbeidet før dagen var over.
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: «Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.» De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer, men de fikk også en denar.
De tok imot den, men murret og sa: «De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.» Han vendte seg til en av dem og sa: «Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god? Slik skal de siste bli de første og de første de siste.» Ut fra menneskelige tanker og vurderinger opptrådte arbeidsherren urettferdig.
Vingårdsmannen er et bilde på hvordan Gud behandler mennesker, helt annerledes enn hva vi tenker i forhold til lønn og hva som er rettferdig. I møte med det himmelske blir alt snudd på hodet! Gud behandler oss likt. Lik lønn for alle. De første og de siste likestilles. Vingårdssøndagen minner oss om at å få tjene Gud i hans vingård er et privilegium og nåde. «Det er Herrens velsignelse som gjør rik!»
Ivar Gjerdi
Diakon, pensjonert misjonskonsulent i Normisjon
