Luk 5,27-32
Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham. Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
Ved Via Maris(veien til havet) satt Levi på tollboden. En viktig vei som slynget seg forbi Kapernaum, startet i Syria og endte ved Middelhavets havner. Her kunne man ha et levebrød som toller, romerne krevde avgift for varer som ble fraktet forbi, noe ble tollerens lønn. Sannsynligvis var det nøden som fikk en til å bite hodet av skammen og gå i okkupantenes tjeneste. Ryktene sa at tollerne ble fristet til å kreve mer enn de fastsatte takster, desto større ble deres egen fortjeneste. De som voktet Loven og dens anvendelse, fariseerne, så på virksomheten som et svik, et lugubert yrke. Her galt det å holde sin sti ren og vente på han som skulle kaste romerne på sjøen.
Denne Levi som med aller største sannsynlighet er den samme som Matteus, har sikkert både sett og hørt Jesus før, som nettopp hadde Kapernaum som base for sin tjeneste, og som allerede hadde virket en tid i området. Jeg tror sikkert at Levi har kjent seg tiltrukket av Jesusbevegelsen, hans egen virksomhet ved tollboden har etter hvert stått for ham som desto mer tom og meningsløs, men han rakk ikke opp, han kunne bare glemme det.
Men denne dagen går Jesus forbi tollboden i Kapernaum, han har intet å fortolle, men et kall å formidle, «følg meg!». Plutselig klaffer alt, plutselig renner den nye dagen, og Levi starter på Via Vita (Veien til livet). Jesus hadde allerede noen disipler, sikkert både Simon, Andreas og begge sebedeusbrødrene. De hadde nok ikke selv noe å skryte av, men jeg tror gjerne de likevel hevet øyenbrynene når han kalte Levi, «kaller han virkelig han, tolleren?». Jesus ser alltid bakenfor, «for ham er hvert menneske en perlestein.»
Det påfølgende selskapet sier vel noe om at Levi nok har hatt en bra «fortjeneste» på jobben(stort selskap, en hel del..), men det sier også noe om at han var bergtatt, helt henrykt over at Jesus virkelig hadde kalt ham. «Det jeg har, skal jeg nå bruke på Jesus». Det er på linje med den takknemlige samaritan som vendte tilbake til Jesus for å takke, han var blitt ren. Vi elsker, fordi han elsket oss først.
Kritikken uteblir ikke. Og her er høydepunktet i teksten, Jesu svar som lukker oss inn i hans strategi, og hensikten med hans komme. Vi er nær Jesu ord i samtalen med en annen lov lærd, Nikodemus, «Menneskesønnen er ikke kommet for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham».
Ingenting tyder på at Jesus bagatelliserer synden, dette er ikke verre enn noe annet osv. Det er ille nok. Synderen er syk, syk til døden. Men Jesus er kommet for å helbrede.
Ingenting tyder på at fortsettelsen på livsveien er likegyldig, vi er kalt til omvendelse.
Denne Levi er som sagt sikkert opphavsmann til Matteusevangeliet. Evangeliet som i særdeles grad ble brukt av den jødekristne menighet, og som kanskje framfor noe annet skrift formidler den store utfordringen i den nye disippelvandringen, «om ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike» Matt 5, 20. Visst ble det forandring i Levis liv. Men det var heller ikke han, det var Jesus. Hver dag lød det, «Levi, følg meg». Levi var ikke blitt fariseer, han var blitt en disippel. Fra nå av galt det å være tett på, høre hva Jesus sa, se hva han gjorde.
De friske trenger ikke lege, men de syke. Hva med fariseerne? Var de friske? Nei, ikke minst med historien til fariseeren Saulus, Paulus, i minne, vet vi, vi er alle syke. Vi trenger alle legen. I Guds blendende lys er det ikke så stor forskjell på tolleren og fariseeren. Ingen er rettferdige, ikke en, sier Paulus. Vi er alle i desperat behov, om vi bare så det, av nåde.
Både det harde og det myke hjerte finner vi alle steder. Gud kjenner hjertene. Jesus gikk ut, han visste om et hjerte. Blir du med ham?
