Har du tenkt på hvor lett det er å gå rundt å bære på bekymringer av alle de slag. Det er så mye vi kan bekymre oss for; jobb, vår helse, familie, økonomi, etc. Det mangler ikke direkte på ting vi kan bli bekymret over. Vi kan bli eksperter på å bære på problemer vi møter i hverdagen. Iblant blir vi nesten som barn som bestemt sier «kan selv»! Vi går rundt og bærer bekymringer alene. Dette blir tungt for oss. Det var aldri Guds hensikt at vi skulle bære på bekymringer.
I 1 Peter 5:7 leser vi: «Kast alle bekymringer på Ham, for Han har omsorg for dere».
Når vi går rundt og bærer bekymringene våre viser det at vi ikke helt har lært oss å stole på Gud. Vi stoler ikke på Ham som den som har omsorg for oss. I hvert fall ikke helt. Det virker best å bære litt av bekymringene selv. Det kreves ydmykhet for å forstå at Gud faktisk bryr seg om oss. Forstå at vi ikke er skapt for å bære bekymringer med oss hvor vi går.
Vi trenger stadig å forstå at vi har et behov for å la Gud og mennesker rundt oss få komme til vår hjelp. Det kreves en aktiv innsats av oss for at Gud skal ta hånd om våre bekymringer. Vi må gi de til Ham og ikke ta de tilbake. Gitt er gitt! Vi må ikke gi etter for omstendigheter som sier at vi må være bekymret, men heller underordne oss Gud og se at Han faktisk har makt over disse omstendigheter som ser så vanskelige ut. Da lærer vi oss å stole på Gud og stole på Hans omsorg for oss og stole på at Han tar imot våre bekymringer. Da kan vi gi slipp på våre bekymringer og erfare å få puste friskt nytt liv, Hans liv inn i livet vårt. Han fyller oss da med sin fred isteden.
Amen.
Mvh. Kristina Uttgård