Hjem Søndagskommentar Olsok – Hvetekornets vei – for Jesus og for oss.

Olsok – Hvetekornets vei – for Jesus og for oss.

6 min lest
0
0
90

potte-plante4Joh 12,24-26

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.

 

Kirken i Norge vil alltid være knyttet til Olav Haraldsson, den hellige. For 987 år siden skjedde den begivenheten som de fleste mener fikk avgjørende betydning for at kristentroen ble det norske folks tro. Slaget på Stiklestad, 29. juli 1030, der kong Olav Haraldson vant, ved å tape. En omstridt konge mens han levde, glad i makt, og ikke redd for å bruke den. Men også med et brennende engasjement for at folk skulle ta imot Kvite-Krist og bli døpt. Først når han taper og dør, åpnes veien til den seieren han kanskje drømte om. Forbausende fort blir han erklært helgen, Nidaros blir et av de viktigste helligstedene i Europa og pilegrimene kommer etter hvert i hopetall.

 

Vi våger å si dette om Olav, selv om de lærde strides om hvor mye Olav egentlig betydde for kristningen av landet. Kristentroen hadde nok flere veier inn i landet vårt. Likevel har Olav betydd veldig mye. På sine ferder omkring i landet, der han drev en dåpspraksis som neppe hadde blitt godtatt av dagens biskoper, men som ga effektive resultater.

 

Men den avgjørende seier vant Olav ved å tape. Slik reflekterer han noe grunnleggende i det Guds rike som Jesus Kristus kom med til vår verden. I dagens tekst er Jesus på vei mot Jerusalem og påsken og de avgjørende begivenheter i Guds historie med vår verden. Han bruker bildet av hvetekornet om seg selv. Men så inviterer han oss til å gå samme vei, ikke alene, men sammen med Jesus.

 

Å hate sitt liv i denne verden er et sterkt uttrykk, som kolliderer kraftig med tidens sterke oppfordringer til å elske seg selv og nyte det gode liv. Jeg tror ikke Jesus oppfordrer oss til å bli livsfornektere eller takke nei til Guds velsignelser og gode gaver. Men han kaller oss til våkenhet og besinnelse. Dette livet, om det skulle bli aldri så bra, er faktisk ikke alt. Livet hos Gud, sammen med Jesus, er det viktigste. Det gjelder å være våken overfor alt som vil trekke oss bort fra Gud og veien sammen med Jesus. Rundt oss finnes det også mennesker som av forskjellige grunner ikke når opp til de vedtatte standarder for det gode liv. Dem skal vi ikke forakte, men heller dele av vår tid og våre goder med dem, og være sammen med dem på veien som fører til livet.

 

Olav den hellige var ikke hellig på grunn  av alt han gjorde. Men han stod i den Helliges tjeneste. Og som sin Frelser og Herre oppnådde det han skulle ved å dø, så ble Olavs hellighet også tydelig da han falt. Slik står alt, også det som synes mislykket og ødelagt i Guds tjeneste, og Han kan forvandle og sørge for at det som dør også kan bære rik frukt.

Prost i Nordre Follo

Last flere relaterte artikkler
Last flere av Sven Holmsen
Last flere inn Søndagskommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Se også

16. Søndag i treenighetstiden – «ALT HAN HAR GJORT, ER GODT!»

  Mark 7. 31 – 37 DEN DØVE SOM HADDE VONDT FOR Å TALA Sidan drog Jesus bort att frå T…