Hei. Takk for fin side.
Tok imot Jesus for snart to år siden. Etter år med spillavhengighet og destruktivitet i livet, ble det virkelig forandret. Er takknemlig, og ordene som jeg før anså som flyktige og ikke interessante har VIRKELIG blitt levende. Så JESUS, og ordet stoler jeg på, tror på og prøver å leve etter.
Har vært veldig aktiv i menighet siden ble frelst, og det har gitt meg mye. Både i form av sosialt samvær, nye bekjentskaper og nytt og friskt pågangsmot. MEN…. I den siste tiden har jeg kjent mer og mer på at ORDET som blir forkynt, og liv som leves, ikke samsvarer…. Føler at mennesker, som er kristne, gode mennesker, tar så lett på ordet.. .At det tilpasses i stor grad hvert enkelt menneskes liv… Kjenner at dette vanskeliggjør og bryter ned, heller enn å oppbygge og styrke… Denne opplevelsen, og splid i menigheten gjør at jeg blir mindre dedikert. De største opplevelsene med Jesus har jeg hatt når alene.. Frustrert…
Så… ER det virkelig slik at en synd ikke mindre enn en annen… Men spørsmålet er altså hvor “LITE KRISTNE” vi kan være i praksis…. Er så lett å stå å forkynne om Jesus, og Paulus og forfulgte kristne av i dag, som ofrer liv… Og vi klarer ikke bli enige om hvordan søndagsgudstjenesten skal være….. (Spm er forkortet)
Mann
Hei Mann
Gratulerer med at du har tatt imot Jesus og fått et nytt liv! Da blir vi virkelig levende! Ja, for alltid!
Så har du en del spørsmål. Det kan virke som om det har sin bakgrunn i en skuffelse over det kristne fellesskapet. Guds ord og levd liv henger ikke sammen. Det er en generell utfordring, ikke bare for et fellesskap, men for oss kristne personlig. Vi skal ikke ta lett på det, men bekjenne det og strebe etter å vokse opp til han som er vårt hode – Jesus (Ef 4,15). Da må vi også til tider bekjenne det vi gjør galt og ikke makter å gjøre rett. Her ingen synd større eller mindre, selv om konsekvensene av de ulike synder er ulike.
Alternativet er som du påpeker, å tilpasse Guds ord. Blir det for vanskelig å leve etter det ordet sier, har det blitt en utvei for mange å tilpasse det ved f.eks. å si at ulike deler av Ordet ikke gjelder i dag, men kun for mennesker som levde for 2000 år siden. Utfordringen er selvfølgelig at dette er lite troverdig og demoraliserende. Spesielt når det gjelder ledere i en menighet som praktiserer dette. Det kristne fellesskapet er viktig for trosveksten, og det er leit å høre at du opplever frustrasjon i dette og at det kan være bedre å være for deg selv. Her er det vanskelig å gi generelle råd, men vi må kjempe for at fellesskapet står på Guds ord og ber for våre ledere.
Det andre du nevner handler om å bli for opptatt av form i stedet for oppdraget vårt. Hvordan våre gudstjenester holdes, er viktig, men ikke så viktig som spørsmålet om hvorfor. Vi er satt som kirke på jorden for å være Jesu vitner. Hvis former blir viktigere enn oppdraget og budskapet, er vi på gal vei.
Evangeliet og Guds ord må komme foran alt i våre liv og i menighetene.
Mvh Helge Skaaheim
Har du et spørsmål? Klikk her for å fylle ut skjemaet til svar-panelet
