Matt 3,11-12
Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»
Johannes rydder veien for han som kommer. Døperen er hverken Messias eller profeten. Han er kun forløperen til en som er sterkere, viktigere og større. Selvfølgelig snakker Johannes om Jesus som er Messias. Men ennå vet hverken han selv eller folkene rundt hvem denne sterke mannen er, som selv Johannes ikke er verdig til å ta sandalene av på. Men det skal de straks få vite, ettersom historien om Jesu dåp kommer rett etter denne teksten.
Når døperen var mindre enn han som kom etterpå, var også dåpen han døpte med, mindre en dåpen Jesus vil døpe med. Jesu dåp er helt annerledes i innhold og karakter. Motivasjonen for å bli døpt til Jesus, samt resultatet av den, er helt annerledes enn Johannesdåpen. Johannes forklarer at han døpte til omvendelse. Her var det altså snakk om en dåp der man ønsket at livet skulle ta en annen retning. Da handlet det om å følge Gud helhjertet. Denne omvendelsen ble stadfestet ved en renselseshandling i vann som var av symbolsk art, så var det om å gjøre for de døpte å leve opp til sitt løfte og omvendelse.
Jesus skal døpe i Hellig Ånd og ild. Ild er et vanlig bilde på renselse. Ulike metaller ble og blir fortsatt renset med ild. Her er det brukt for å si at denne dåpen Jesus døper med faktisk renser fra urenhet og synd, ikke bare symbolsk. Dette forklarer Paulus til folkemengden på pinsedag som lurer på hva de skal gjøre etter å ha hørt evangeliet (Agj 2,38): “Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn […] så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.”
Dåp i Den hellige ånd har ikke først og fremst med ytre overnaturlige fenomen å gjøre, men handler om min fornyelse og gjenfødelse (Tit 3,4-7). Jeg får en ny Ånd og et nytt hjerte (Esekiel 36,26). Deretter vil Ånden, som er Gud, la oss få kjenne dybdene i Gud, vise oss hvem han er og vi får kjenne ham. Ånden vil også lede og utruste oss i liv og tjeneste.
Men er da vanndåpen helt tilsidesatt? Nei, nettopp gjennom vanndåpen blir renselsen og Ånden gitt. Den har likevel fått et nytt og større innhold, der Gud gir sin nåde helt inn i det fysiske ved sitt ord. Det beste eksempelet på dette er da Peter ble befalt av Gud gjennom et syn, om å gå til Kornelius sitt hus og forkynne evangeliet (Agj 10). Peter hadde som jøde vanskelig for å gjøre noe slikt siden hedninger var urene. Men han fulgte med, kanskje med den tanken at han godt kunne forkynne til dem, men døpe dem kunne han vel ikke gjøre. Mens han talte Guds ord til dem, falt Ånden over alle i huset, for han kunne høre dem tale i tunger og lovprise Gud. Peters første reaksjon var: “Disse har fått Den hellige ånd som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?”
I dåpen er det altså Herren som handler. Det er han som gir tilgivelse og nytt liv. Dermed er det Jesus vi skal komme til for å få det evige livet. Det er han som er dommeren og frelseren. Johannes avslutter med bildet av kasteskovelen. En stor tregaffel som kastet kornet i luften slik at agnene for avgårde med vinden, mens kornet som var tyngre falt ned til jorden. Slik blir også mennesker skilt i møte med Jesus: De som tar imot evig liv fra ham, og de som ikke tar imot evig liv, og da går evig fortapt.
