Mark 10, 17-27
Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, hedre din far og din mor.» Han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa: «Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
Og Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det blir for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!» Disiplene ble forferdet over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er *for dem som stoler på rikdom,• å komme inn i Guds rike. Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?» Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»
Han ville så gjerne, den rike mannen Jesus møtte på veien. Han manglet bare det siste tipset til hvordan han skulle komme inn i himlenes rike. «Du kjenner budene», sa Jesus og holdt opp for ham noen av dem. Det får meg til å tenke på skoleeleven som svarte på spørsmålet: Hva er det å være kristen? «Å holde budene», svarte han (!) Da læreren spurte om det var mulig, kom svaret med et
stort smil: «Nei»! Da fikk læreren virkelig en mulighet til å fortelle at budene er veiledere i livet, men de bidrar også til å anklage og avsløre oss: Vi strekker nemlig ikke til!
Kristen derimot, det er den som tror på Jesus.
Denne rike unge mannen mente selv han hadde holdt budene slik han som jøde var skyldig til å gjøre. Han hadde bare ikke skjønt at selv om det i seg selv var en god ting, avslørte budene ham likevel. Da satte Jesus ham på en ny prøve:
«Gå bort og selg alt du eier og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Men mannen orket ikke å kvitte seg med det han eide og gi pengene til dem som sultet. Dermed avslørte Jesus hans selvbedrag.
Den rike, unge mannen hadde alt det han eide til sin gud og manglet et nytt hjerte.
Slik som forrige søndags tekst handlet om de mange unnskyldningene vi mennesker har for ikke å søke Jesus, handler denne søndagens tekst om at kun en ting kan komme i veien for troens liv.
Denne gang er det rikdom.
De færreste som leser disse linjene har trolig problem med det. Det kan like gjerne være en hobby eller et engasjement aller noe annet du og jeg har kjært og er så oppslukt av det at vi ikke er villige til å gi slipp på det. Da blir troen et umulig prosjekt til alle tider. Men alt er mulig for Gud når vi innser at vi ikke strekker til!
