Luk 5,1-11
En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.
Har du noengang jobbet og jobbet, blitt helt utslitt, og ingenting av det du jobbet med ble noe av, og bare ønsket å komme hjem og slappe av?
Slik ser jeg for meg fiskerne i dagens tekst. de har fisket hele natta, og ikke fått en eneste fisk. Nå må de bare rydde opp, slik at de kan komme seg hjem og hvile. Det er nesten som de ikke legger merke til han som kommer nærmere og nærmere, med en stor folkemengde etter seg – ikke før han stiger ombord i båten og sier: “legg litt ut fra land”
Skjønner han ikke at det er slitne fiskere han henvender seg til? Jo, han gjør det. Men Jesu forkynnelse er så mye mer enn en tale – Jesu forkynnelse er alt han sier, og alle hans handlinger.
Så opplever altså fiskeren Peter, at Jesus okkuperer båten hans, for å bruke den til talerstol. og dernest ber han Peter legge utpå for å fiske. Og nå tenker jeg at det snart renner over for Peter. Han er så sliten, har akkurat renset garna etter en tom fangst, og så sier Jesus at han skal ro ut og kaste ut garna på nytt!
Men Peter gjør det, og opplever å få rekordfangsten ingen hadde håpet på.
Jeg kjenner meg igjen i Peter. Når jeg strever med noe som jeg trodde skulle funke, men så går det ikke som planlagt. Om da noen som jeg tenker ikke har greie på dette, kommer for å gi meg et tips, så er det ikke alltid like enkelt å ta imot.
Men i denne teksten har Jesus en lekse å lære meg. Jesus, lær meg den veien jeg skal gå, og gjør meg villig til å ta de skrittene du viser meg.
