Hva tror de?

<<Tilbake..>>

 

ISLAM; Les mer..

De 5 søyler. Forskjellen på Islam og kristendom

 

MORMONERNE; Les mer..

Jesu Kristi kirke av de siste dagers Hellige

 

——————————————————————————————————————————————————

Ingen over, ingen ved siden!

Er overskriften en rett beskrivelse av hva vi som kristne mener om DET vi tro på? Svaret er ja. Men da er det også viktig å få tak i hva som menes med det. Da må vi først korrigere litt den første setningen her. Det er ikke først og fremst tale om DET vi tror på, men DEN vi tror på. Sentrum i kristen tro er ikke en lære, men en person. Det kristne læreinnhold er nemlig bestemt av hvem Jesus er. Dersom vi skal forstå det spesielle med kristen tro, må vi forstå hvem han er.

 

I alle religioner der en tror på én Gud, vil man være enig i at det er ingen over og ingen ved siden. Det er jo det som er å være Gud. Ut fra det er det noen som hevder at kristne, jøder og muslimer tror på samme Gud, og derfor er på like linje. Men spørsmålet om en tror på den samme Gud eller ikke, er en avsporing.

 

Bare én Gud
Det er uansett bare én Gud, og derfor er spørsmålet ikke om det er den samme eller forkjellige guder en tror på i disse tre religionene. Spørsmålet er hvem som har en rett forståelse av hvem den ene Gud er og hva han vil.

Profetene
Jesu disipler var jøder og var opplært i å tro på Gud gjennom det profetene hadde forkynt. Profetene var slike som Gud hadde sendt med budskap om seg og sin vilje. På samme måte er det i Islam, der Muhammed var en profet. Profeter er ikke guddommelige, de er dødelige mennesker som ble utvalgt til å formidle budskapet fra Gud med autoritet.

Guds sønn
Både disiplene og mange andre så på Jesus som en profet som kom med budskap fra Gud. Men etter hvert sa han og gjorde han ting som gikk ut over det en kunne vente av en profet. Særlig gjelder det noe Jesus sa om eg selv. Ved hans dåp lød en røst fra himmelen som sa at han var Guds Sønn. Det ble det store spørsmålet frem mot rettergangen mot han, der han ble spurt om han var det. Han bekreftet det, og dermed hadde han sagt at han var av samme vesen som Gud og dermed åpenbaring av Gud selv her i menneskelig skikkelse.

Veien
Følgene av det han sa om seg selv, skjønte disiplene først da at han etter sin død viste seg for dem som den oppstandne. Da forsto de det han hadde sagt om at han gikk i døden for å sone straffen for deres synder, og da forsto de at hans oppstandelse betyr at han hadde overvunnet døden. Dette viser at han ikke bare er en profet som forteller hvordan vi skal få kontakt med Gud, men er selv denne kontakten. Det betyr at i møte med han kommer Gud til oss. Han viser oss ikke bare veien til frelse, men er selve Frelseren.

Guds vei til oss
Dermed sies det som er det avgjørende skille mellom kristendom og andre religioner. Religion handler om hvordan vi kan finne vår vei til Gud, og de veiene er mange og forskjellige. Da tenker en lett at Jesus representerer en av de veiene, ja, at kristne tror at han viser den eneste veien til Gud, og at de andre veiene ikke fører fram Men da er det viktig å få tak i at det i Bibelen ikke taler om vår vei til Gud, som om vi av oss selv er i stand til å finne den. Nei, Jesus er ikke først og fremst veien til Gud, men Guds vei til oss.

Han fant meg
Når Jesus sier at han er veien, sannheten og livet, er poenget at han er veien Gud åpner til oss. Det er ikke vi som finner han, men han som leter etter oss for å finne oss for at vi skal ha samfunn med han. Når han sier at han er sannheten, taler han ikke om en sannhet vi finner frem til, men en sannhet om Gud som han åpenbarer for oss gjennom Jesus og hans ord. Og når han beskriver seg selv som livet, er det ikke tale om et liv vi presterer, men et nytt liv som gis oss ved tro på det han vant ved sin død og oppstandelse, nemlig tilgivelse for synder og et evig liv.

Den eneste
Da disiplene møtte han etter at han hadde stått opp fra de døde, skjønte de hva dette betydde: Jesus er enestående. Ingen andre er som han, for ingen har gjort det han gjorde for oss. Ingen andre kan gi det han gir, nemlig det vi trenger for å ha samfunn med Gud. Da Peter etter Jesu oppstandelse ble forhørt om det han sa om Jesus og de under han gjorde i Jesu navn, svarte han: Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved(Apg 4,12).

Vårt eneste håp
Det Jesus sa om seg selv og det som skjedde ved hans død og oppstandelse, viser at det er ingen over og ingen ved siden. Han er alle menneskers eneste håp når det gjelder samfunn med Gud i tid og evighet.

Misjon
Det er derfor at det å tro på ham følges av oppdraget med å bringe budskapet om han ut til alle folkeslag.

Anfin Skaaheim