Ensom, men ikke alene

<<Tilbake..>>

 

Å lese om ensomhet kan være krevende. Å snakke om det, ikke noe enklere. I tillegg kan mange kjenne på en flau følelse om en må si at en er ensom. Man kler av seg og blir veldig naken i møte med dette tema.

 

Å frontes på sin ensomhet kan i seg selv fremkalle ensomhet. Noe som gjør at saken ikke blir lettere å forholde seg til.
Paradokset oppstår også når vi vet at alle mennesker innehar en ensomhet i seg.

En tilstand
Ensomhet er med andre ord ikke noe vi blir, men noe vi er […] ensomhet er en grunnleggende dimensjon ved livet. (Fra et intervju med Brita Nilson om et doktorarbeid om temaet.)

Uforklarlig?
På den andre siden vet vi at ensomhetsfølelsen når stadig flere mennesker! Og det er den destruktive, lammende ensomhetsfølelsen. Vi registrerer at slik er det.
Med en gang man begir seg ut på å definere begrepet står vi i fare for å ikke få med seg hva det rommer for den enkelte. Det klokeste er kanskje og bare registrere at det er noe uutsigelig i det.

Sosial kontakt
Hvis man savner sosial kontakt over lengre tid og det oppleves som savn, kan en føle seg ensom. Når ensomheten erfares som en vond opplevelse, og man ikke har kontakt og nærhet til andre snakker vi ofte om den negative formen for ensomhet.

Årsaker
Presset økonomi av forskjellig grunner – krav fra familie, arbeidsgiver og venner – mindre solidaritet blant mennesker, er trekk vi registrerer. Årsakene kan være mange. Mange, mange flere årsaker kan nevnes.

Alle aldre
Ensomheten et område hvor unge synes i like stor grad som eldre å kunne bli innhentet av ensomheten.
I kristen sammenheng er den destruktive ensomhetsfølelsen også økende. Flere og flere personer gir utrykk for ensomhetsfølelsen.

Se å bli sett
Det paradoksale er at i et menighetsfellesskap, der slett ikke ensomheten skulle ha plass, kan mennesker kjenne på ensomheten. Det i seg selv bør skape refleksjon over hvilken måte vi er sammen på. Se og bli sett er veldig viktig.
De kristne fellesskapene skulle være arnesteder for forebygging av ensomhet. Ledere som har ansvar for fellesskapsbygging bør ha dette i fokus i tiden fremover.
Kjenner du på ensomhetsfølelsen?

Trøst
Man kommer ikke med de kjappe løsningene når en året gjennom snakker med mennesker som er i berøring med ensomheten. Likevel. I Guds ord står det mye trøstefullt om det å være ensom men ikke alene.

Jesu ensomhet
Noe av det sterkeste er når Jesus selv ropte.

Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Det sier noe om at han har kjent på denne følelsen, å være forlatt av sine nærmeste, ja av sin far fremkaller forlatthetsfølelse. Jesus kjente på denne ensomheten. Han satt ord på det. Ja, ropte det ut. På korset legger han bærebjelken under dine føtter. Han er der, i din ensomhet!
Når du føler deg i dypet av ensomheten er han selve grunnlaget som bærer.

Sett av Gud
Det som gjør dette så vanskelig er blant annet at ensomhetsfølelsen i seg selv gjør en blind for å kunne se ham. Om så skulle være. Vit at han ser deg!
Du utfordres til å sette ord på dine følelser. Når Jesus i sin ensomhet ropte til sin far kan du rope til ham!

I ensomheten er du ikke alene!

Sigmund Danielsen