Trosbekjennelsene

Når vi snakker om trosbekjennelsene, tenker vi på den apostoliske, den nikenske og den athanasianske trosbekjennelsen. Dette er tre trosbekjennelser flere kristne organisasjoner og kirker har som grunnlag i tillegg til bibelen – Guds ord.

Bare Bibelen
Når vi sier “i tillegg til Guds ord”, betyr ikke det at trosbekjennelsene supplerer Guds ord. De sier ikke noe mer eller noe annet enn bibelen gjør. Hadde de gjort det, ville vi vært ute å kjøre. For Guds ord – bibelen – er den eneste veiledning vi skal ha for våre liv. Legger vi noe til den eller trekker noe fra, for å gjøre den bedre tilpasset våre egne meninger eller gjøre den mer politisk korrekt, er det mot Guds vilje. Likevel har det å trekke fra eller å legge noe til Guds ord vært en egen sportsgren helt fra Jesu tid – ja, helt fra tidenes begynnelse. Derfor har vi trosbekjennelsene!

Vitne for Jesus
Kirkens oppgave er å være et vitne for Jesus. Forkynne evangeliet slik at mennesker kommer til tro på ham. Som en bieffekt av dette er det samtidig kirkens generelle oppgave, og deres lederes spesielle oppgave, å bortvise vrang lære. Altså å rette på misforståtte oppfatninger om Jesus og andre bibelske sannheter, som enten har sin grunn i mangel på kunnskap eller er satt fram med vond vilje.

Trosbekjennelsene er oppsummeringer av evangeliet som vi finner i Bibelen.

Summering
Trosbekjennelsene er oppsummeringer av evangeliet som vi finner i Bibelen. De er formulert positivt for å si hva vi tror på. Når du sier hva du tror på, sier du likevel samtidig hva du ikke tror på. Den Nikenske trosbekjennelsen ble for eksempel til i en tid da Jesu guddommelighet ble diskutert heftig, og enkelte retninger fulgte en annen lære på det området, og tenkte at Jesus var et menneske utvalgt av Gud. Derfor understreker denne trosbekjennelsen at Jesus er Gud, født og ikke skapt, sterkere enn de andre trosbekjennelsene. Treenighetsperspektivet er svært tydelig i denne trosbekjennelsen.

På bibelsk grunn
Når disse tre trosbekjennelsen står sammen, på bibelens grunn, forklarer de og oppsummerer de i fellesskap forskjellige sider den kristne kirkes tro og evangeliet. I sin enkle oppramsende form, sier de på dermed også hva som ikke er en sunn evangelieforståelse ut i fra Bibelen.

Forklare evangeliet
Som et forslag til andre bruksområder, vil vi også nevne at trosbekjennelsene kan brukes som en disposisjon når du vil forklare evangeliet til andre, som temaforslag til samlinger som vil ta opp det sentrale innholdet i vår tro, og til og med som en disposisjon for bønn. Prøv!

Trosbekjennelsen kan du for eksempel finne på Den norske kirkes websider:http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=229

Helge Skaaheim

De oldkirkelige bekjennelser

Den apostoliske trosbekjennelse
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, alminnelig kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.

Den nikenske trosbekjennelse
Vi tror på én Gud, den allmektige Far, som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig.

Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen, og ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, oppstod den tredje dag etter skriftene og fòr opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd, skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende.

Vi tror på Den Hellige Ånd, som er Herre og gjør levende, som utgår fra Faderen og Sønnen, tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som har talt gjennom profetene. Vi tror på én hellig, allmenn og apostolisk kirke. Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden.

Den athanasianske trosbekjennelse

1. Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro.
2. Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt.
3. Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten,
4. i det vi verken blander sammen personene eller deler vesenet.
5. For én person er Faderens, en annen Sønnens, en annen Den Hellige Ånds.
6. Men Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er én, herligheten er like stor, majesteten like evig.
7. Slik som Faderen er, slik er Sønnen, slik er også Den Hellige Ånd.
8. Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen, uskapt er Den Hellige Ånd.
9. Umålelig er Faderen, umålelig er Sønnen, umålelig er Den Hellige Ånd.
10. Evig er Faderen, evig er Sønnen, evig er Den Hellige Ånd.
11. Og likevel er det ikke tre evige, men én evig,
12. likesom det ikke er tre uskapte, heller ikke tre umålelige, men én uskapt, og én umålelig.
13. På samme måte er Faderen allmektig, Sønnen allmektig, Den Hellige Ånd allmektig,
14. og likevel er det ikke tre allmektige, men én allmektig.
15. Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud,
16. og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.
17. Slik er Faderen Herre, Sønnen Herre, Den Hellige Ånd Herre,
18. og likevel er det ikke tre herrer, men én Herre.
19. For likesom den kristelige sannhet tvinger oss til å bekjenne hver person for seg som Gud og Herre, slik forbyr den felles kristne tro oss å si at det er tre guder eller herrer.
20. Faderen er ikke virket av noen, heller ikke skapt, heller ikke født.
21. Sønnen er av Faderen alene, ikke virket, heller ikke skapt, men født.
22. Den Hellige Ånd er av Faderen og Sønnen, ikke virket, heller ikke skapt, heller ikke født, men han går ut fra dem.
23. Altså er det én Fader, ikke tre fedre, én Sønn, ikke tre sønner, én Hellig Ånd, ikke tre helligånder.
24. Og i denne Treenighet er ikke noe tidligere eller senere, ikke noe større eller mindre,
25. men alle tre personer er seg imellom like evige og jevnbyrdige, så at på alle måter, slik som det allerede er sagt ovenfor, både Treenigheten må æres i enheten og enheten i Treenigheten.
26. Den som altså vil bli salig, må tenke slik om Treenigheten.
27. Men til evig salighet er det også nødvendig at han tror ærlig at vår Herre Jesus Kristus ble menneske.
28. Det er altså den rette tro, at vi tror og bekjenner at vår Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, er Gud og menneske:
29. Han er Gud av Faderens vesen, født før alle tider, og han er menneske av sin mors vesen, født i tiden,
30. fullkommen Gud, fullkomment menneske, bestående av fornuftig sjel og menneskelig kjød,
31. lik med Faderen etter sin guddom, ringere enn Faderen etter sin manndom.
32. Men enda han er Gud og menneske, er han likevel ikke to, men én Kristus,
33. én, ikke ved en forvandling av guddommen til kjød, men ved manndommens opptakelse i Gud,
34. i det hele én ikke ved en sammenblanding av vesen, men ved personens enhet.
35. For likesom den fornuftige sjel og kjødet er ett menneske, således er Gud og menneske én Kristus,
36. som led for vår frelse, for ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag,
37. fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faderens høyre hånd, skal komme derfra for å dømme levende og døde.
38. Og når han kommer, må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap for sine gjerninger.
39. Og de som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv, men de som har gjort ondt, til den evige ild.
40. Dette er den felles kristne tro. Den som ikke oppriktig og fast har denne tro, kan ikke bli salig.