Frelse eller fortapelse

Death du Jour: Fragments of Perdition

<<Tilbake..>> 

Bibelen forteller oss klart at evig liv og evig død begynner her på jord. Døden forandrer ingen av oss.

 

Ingressbilde: CD-coveret til metal-platenFragments of Perdition (Death du Jour).

(21.9.2008)

Lignelsen om den rike mannen og Lasarus
Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.
Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. ‘Far Abraham,’ ropte han, ‘forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»
(Luk 16,19-31)


I
Frelst eller fortapt

Overskriften angir bibeltekstens alvorlige spørsmål. Her setter Jesus evighetens alvor på spissen! Han forteller en lignelse om syndens «domino-effekt». Om den onde kjedereaksjon som settes i bevegelse, når den første avgjørende «brikken» faller og trekker de andre med seg inn og ned i katastrofen til det Bibelen kaller fortapelsen!
Biskop Olav Skjevesland sier om teksten: «Den er en skremmende studie i konsekvenser.»
Bibelteksten forteller oss klart at evig liv og evig død, begynner her på jord. Døden forandrer ingen av oss.

Livsalvoret
Salmedikteren Brorson karakteriserer døden som «en fergemann». Det er ingen ting som er mer sikkert enn alle en gang skal få sin evige dom: «[…] det er menneskenes lodd å dø én gang og siden komme for dommen […]» (Hebr 9,27). Her settes evighetsalvoret på spissen. Da blir det nødvendig å få svar på livets viktigste spørsmål:
• Til hvilken ”strand” skal fergemannen føre meg? Blir jeg ført hjem til Gud, eller går jeg evig fortapt?
Det er spørsmålet som krever et sant svar ut fra Bibelen.

Livets dobbelte utgang
Bibelen forkynner klart om livets dobbelte utgang. I teksten om den rike mannen og Lasarus rykker sannheten oss ubehagelig nær. Her skildrer Jesus hvordan begge lever og dør. Og etter døden våkner de begge opp: Den ene til pine. Den andre til evig salighet.
Samtidig understreker Jesus klart, at det er «'[…] en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’» (v. 26)
Jeg skal villig innrømme, at det er få av de Bibelske sannheter som gjør meg så uvel som sannheten om livets dobbelte utgang. Derfor skjønner jeg at mange fristes til å gå utenom eller å fortie dette alvoret og ikke preke om det.

Klar tale
Men, problemet for disse er at Bibelen generelt og Jesus spesielt taler både ofte og klart om dette.
Ja, det er et hardt og tungt budskap. Men, like hardt som ordet rammer – like sikkert er det at det må komme et evig skille mellom godt og ondt.

Evig skille mellom godt og ondt
Var det ikke slik? Skulle det onde og gode være blandet sammen, etter døden også? Da vil all tale om Frelse, om himmel og evig salighet, bare være tomme ord uten virkelighet.
Hvilken «Himmel» ville det være – dersom synden skulle følge med dit? Var det da noen mening i å tale om frelse fra syndens fristelser og makt dersom ondskapen skulle følge med til himmelen? Nei, og atter Nei!
Det onde og det gode må skilles en dag. Himlene venter på denne dagen og ropet fra martyrene stiger opp for Guds trone: «[…] hvor lenge skal det vare før du holder dom […]?» (Åp 6,10)


II
Hva vil det si å gå fortapt?

Når det gjelder å få fram den dypeste mening i de tunge ordene om å være fordømt og fortapt, kan visst ingen svare utfyllende.

Sannheten
Carl Olof Rosenius sier: «Ingen kan skildre fullt ut sannheten om det å være frelst her i tiden og i evigheten. Hadde vi fått se det og skjønt det, ville vi ha dødd av bare glede.»
Og ingen kan heller fullt ut forklare hva det vil si å gå evig fortapt. Å komme til helvete og ikke kunne reddes.

Men, her på «denne siden» av evigheten, må vi tro Bibelens ord. Vi har ikke noe annet å holde oss til som veiledere og tilhørere.
Å gå fortapt, det er at livet ble mislykket totalt for et menneske!
• En ble ikke det en var tenkt til av Skaperens og Frelsens Gud. Livet, den fagre skatt, gikk tapt! Eller som Jesus sier: «[…] tar skade på sin sjel […]» (Matt 16,26,1930-overs.)
• Dette «tap» er så stort at Jesus sier: «Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?» (Matt 16,26). Når sjelen er tapt, er alt tapt!

 

Genesis (Alex Lubinski); kilde: http://killingtime.comicgenesis.com/alexart/alexart.html

Menneskets verdi
Så stor verdi setter Jesus på et menneske!
Vi har etter hvert blitt veldig «Verdi-orienterte»; skal vi kjøpe eller «investere», så vil vi forsikre oss om at det er «Verdifullt» det vi setter penger på. Derfor spør jeg litt rart: Hva er det som gir et kunstverk verdi? – Er det ikke Kunstneren, dvs. Hans anerkjennelse?
• Hva er det som gir et menneske så stor verdi?
• Det er Skaperen og Frelseren!
• Vi er skapt av Gud og gjenløst ved Kristi Blod på Golgata.
• Det er «Mesterens signatur» som gir mennesket verdi!

Å være fortapt er å være tapt for Skaperen og for Frelseren. Et menneske som er «skilt» fra Gud ved synden, er etter Guds ord fortapt. Det er fortapt, her i denne verden!
«[…] den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.» (Joh 3,18)

Nådetid
Men, så lenge vi har nådetid, er det frelseshåp! For ennå lyder Ordet og kallet til frelse.
Den ufrelste kan ennå «reddes og frelses» her i tiden! Men, blir vi ikke frelst her i nådetiden, så er det ikke håp.

Fortapt – det er å ha kjempet seg forbi Gud. Det er å være der hvor Gud ikke lenger når en. Mennesket er kommet utenfor den grense hvor Guds frelse når!
Det er dette apostelen Paulus skildrer i 2 Tess 1,9«Deres straff blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt […].» Og iMatt 22,13 sier Jesus i lignelsen om kongesønnens bryllup: «Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’»

Utenfor
De bibelske utrykk «borte fra Herrens åsyn» og «i mørket utenfor» sier ikke bare at vi er tapt, men det understreker at den evige fortapelse er å være kommet dit hvor Guds lys ikke når og hvor en virkelig er borte fra Herrens åsyn.
Alvorlig forsterkes dette når vi leser i Åp 10,5-6«Og engelen som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmel og jord og hav og alt som er i dem: ‘Tiden er ute.’»

For sent
«Tiden er ute,» sier Han som sitter på Tronen i Himmelen.
Da er det ingen dag mer, – og ingen natt. Ingen kaller til hvile eller til en ny arbeidsdag. Ingen klokker ringer til samling rundt Guds ord. Dette er mørket utenfor. Det er å være fortapt! Her er evighetsalvoret satt på spissen! Skal du miste din sjel, og bli igjen der ute? La deg gripe av Frelseren i dag!


III
Å være frelst, hva er det?

Når Jesus skal forklare frelsen, sammenfatter han Bibelens sekstiseks bøker i et eneste vers som vi kaller Den lille Bibel. Det sier vi fordi hele Bibelens hovedbudskap blir sagt i dette verset i Joh 3,16«For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Det er fullført
Jesus steg inn i Menneskeslekten – Han ble en av oss og tok på seg vår syndegjeld og syndestraff som stedfortreder.
Med Golgatas «Det er fullbrakt» og Påskedagens seier over døden, åpnet han «døren» og «veien»” til det evige Liv! Det er frelsen i Jesus Kristus!
Slik stadfester Apostelen frelsesbudskapet i Rom 3,21-22«Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uavhengig av loven. Om den vitner loven og profetene. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror.» Og vi leser videre i Rom 8,3«Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur.»

Frelst
Å være Frelst, – det er å få komme til Gud i Jesu navn! På Hans ord og Hans ansvar å tale med Gud som vår Far! Da kan vi få hvile i syndenes forlatelse, fordi vi er barn på Guds faderfang for Jesu skyld!
Men, det er så mye mer: Frelsen i sin «dypeste mening» får vi først se den dagen når portene til Guds evige rike åpner seg for oss.
• Frelst, det er jeg når Jesus kommer på sin dag og viser sin herlighet.
• Når gravene åpnes, når den gjenfødte sjel har fått et nytt legeme på en ny jord.
• Når det nye Jerusalem «stige[r] ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.» (Åp 21,2)
• «Så kommer enden, når han overgir sin kongemakt til Gud, Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt, myndighet og velde.» (1 Kor 15,24)
• Dette er målet for vår tro, det evige Liv.


IV
Så må vi stille spørsmålet til slutt

 

Preaching the word; kilde:http://street-preaching.blogspot.com

Er det noen som hører ropet fra «Den rike mannen»: «Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’»(v. 27)
«Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»

 

Vekkelse
Guds og Abrahams svar er tankevekkende! Vi kan tenke som «Den rike mannen» at det lettere ville bli «Vekkelse» om noen fra dødsriket hadde kunnet advart de som lever nå!
Joh 12,9-12 leser vi om at Lasarus fra Betania, vitterlig kom tilbake fra døden og graven til livet. Jesus vakte ham opp fra de døde! Skapte det «Vekkelse» i hans samtid? Hva var «samtidens reaksjon»? «Da la overprestene opp planer om å drepe Lasarus også […]» (v. 10). Slik er det gudsfiendtlige mennesket til alle tider!

Gud svarer Nei på den rike mannens bønn. Det Gud ikke får utført gjennom«Moses og Profetene», det vil si: Det Gud ikke får utført gjennom forkynnelsen av Guds Ord, det får han heller ikke gjort gjennom andre «virkemidler»!

Hør og tro
Derfor skal enhver som arbeider med å gjøre Guds Ord kjent for folk, vite at i hele verden finnes det ikke en større sak enn å slippe budskapet om Frelsen løs! For det er bare Evangeliet som er en «[…] Guds kraft til Frelse […]» (Rom 1,16).
«Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.» (Rom 10,17)

Åge Hunnestad