Sakkeus møter Jesus

<<Tilbake..>>
«Men Sakkeus har også hørt at det i alt snakket om tollklarering av varer, har blitt utvekslet synspunkter og meninger om en Jesus fra Nasaret..» , 
av sogneprest Finn Kristian Marthinsen.

 

 

Byen Jeriko i Jordan-dalen, ikke langt fra Dødehavets nord ende, var en viktig by på Jesu tid.  Jeriko ble også kalt Palmebyen står det i 5. Mos 34:3. Det uttrykker nok et av de karakteristiske trekkene ved byen; palmene med sine rike avlinger med gode dadler og vifteformede blader som kan bli opptil 3,5 m. lange.

Men for både unge og gamle bibellesere er det nok ikke først og fremst palmetreet vi tenker på når byen Jeriko blir nevnt. Derimot er ”Morbærtreet” det vi sterkest forbinder med denne byen.

Beliggenheten med handelsveier i mange retninger, hadde gjort Jeriko til et viktig tollsted. Trafikken ut og inn i landet var stor, og på tollstasjonen var det daglig både høyrøstet diskusjon og oppgitt hoderysting.
Tollerne var nidkjære i tjenesten, og tollavgiftene ikke alltid like lette å beregne for dem som skulle fortolle varene sine. Ikke bare avhang størrelsen på tollen av fastsettelsen av verdien på varene, det varierte også fra tjenestemann til tjenestemann hvilken prosentsats som ble brukt og hvor lang tid det tok før varene kunne bringes videre.

Dersom det ikke gikk i orden og uenigheten var stor i ekspedisjonslokalet, ble avgjørelsen flyttet et hakk opp i systemet til sjefen på tollstasjonen, til ”overtolleren”. Hans beslutning var endelig og måtte godtas uansett hvor urimelig den enn måtte føles.
Overtolleren var nemlig  embedsmann i okkupasjonsmaktens tjeneste med myndighet innenfor sitt tolldistrikt.

Overtolleren i Jeriko på Jesu tid het Sakkeus. Han var jøde. Oppvekstårene gode. Men han blei mobbet av noen fordi han ikke vokste like mye som de fleste andre.

Utdannelse. Praksisperiode. Gjorde jobben sin. En god mann for romerne. Steg i gradene. Viste evne til å løse problemene, men ofte med uredelige midler som beriket ham selv. Han ble en økonomisk vellykket mann.

Det sosiale livet (livet utenfor tollstasjonen) ble stadig mer amputert.

Det religiøse livet i Synagogen kom han mer og mer på avstand fra.

Sakkeus hadde nok å gjøre og han var rik, men han var ikke glad, selv om han hadde flott eiendom og både spøkte og lo.

Han hørte snakket og de klare hentydningene fra folk både på tollstasjonen og på gata. Bedrager. Sviker. Utpresser. ”Dvergen”.

Men han hørte også sin egen indre utilfredshet og bebreidelse. ”Det er mye sant i det de sier”. Jeg har alt, men det er også alt jeg har.
Når jeg har det så bra, hvorfor har jeg det ikke bedre da? Hva er livsverdien min? Har økonomisk gevinst stått i veien for livskvalitet? Jeg har kompensert sosialt og religiøst fellesskap og vennskap med karriere og makt.

Det er sannsynligvis for seint å gjøre noe med det. Utviklingen har gått for langt, det ene har dratt det andre med seg. Dessuten er det håpløst å vite hvor jeg i så fall skal begynne.
Går jeg til Synagogen, vil alle snu ryggen til meg; ja, kanskje de kaster meg ut som uren og gudsbespotter. Og går jeg til bytorget, kaster ungene daddelsteiner og råtne appelsiner på meg.
Og ja, det er selvforskyldt når jeg ser at folk slett ikke hilser igjen når jeg prøver å oppnå kontakt.

Men Sakkeus har også hørt at det i alt snakket om tollklarering av varer, har blitt utvekslet synspunkter og meninger om en Jesus fra Nasaret. Utrolige ting er fortalt, og det høres ut som denne personen forfekter andre synspunkter og holdninger om Gud enn det som var gjengs oppfatning blant synagogeansatte og teologiske veiledere.
Dessuten fikk han med seg at Jesus visstnok også tok seg tid til å snakke med dem som sto utenfor det gode selskap. Ikke minst vaktes nysgjerrigheten hos Sakkeus til det han hørte om tilgivelse og ny start.

En dag hørte han noen handelsmenn bemerke at de hadde passert Jesus og disiplene hans på veien til Jeriko. ”Så i morgen kommer de til å gå gjennom byen her”.

På slutten av arbeidsdagen, sa Sakkeus til nestlederen sin at han ikke kom på jobb dagen etter fordi han hadde et viktig oppdrag et annet sted. ”Du får fullmakt til å ta sjefsavgjørelsene på mine vegne”, sa han.

Sakkeus hadde bestemt seg: han ville prøve å få sett denne Jesus; kanskje til og med høre ham si noe eller endog se ham gjøre et under! Han sov dårlig den natta. Tankene surret gjennom hodet hans. Det ville sikkert bli mye folk ute på gata, og da var han dømt til å komme i siste rekke.
Dessuten var det flere mulige veier Jesus kunne gå gjennom byen.  Skulle han bare ta en sjanse og håpe på at Jesus passerte der?

Da det nærmet seg morgen, hadde Sakkeus bestemt seg. Det var i hvert fall ett sted Jesus var nødt til å passere, og dit ville han gå. Men det var ingen tid å miste, for det var sikkert mange andre som hadde kommet på den samme tanken.

Fordi han var så tidlig ute, kom han før noen andre. Men å stå langs veien? Han ville sikkert bli skjøvet til side og bakover når folk trengte seg fram. Dessuten ville han sikkert bli bombardert både med ubehagelige spørsmål, ukvemsord, spytt og hånflir i tiden mens de ventet på Jesus og disiplene hans.

Opp i morbærtreet, stille og urørlig i skjul bak løvverket. Det kunne han skyve til side når Jesus kom.

Ganske riktig samler det seg etter hvert mange mennesker langs veien. Og da Jesus kom, var det i tillegg til disiplene både barn og voksne som gikk sammen med ham. De spurte og Jesus svarte.
Og langs veien kom folk både med begeistrede tilrop og bønner om hjelp.

Alle hadde fokus på Jesus, så det var enkelt for Sakkeus å skyve bladene til siden uten å bli lagt merke til av folk. Dette var spennende. Han hørte ikke alt Jesus sa, selv om han hadde stanset like bortenfor morbærtreet. Men det var visst noe om hvordan Gud elsker alle mennesker.

Ikke før Sakkeus hadde tenkt ønsket om at han skulle hørt dette litt bedre, syns han at han hører noen rope navnet sitt.” Uff, har noen sett meg nå”, tenker han og slipper palmegrenene tilbake så de skjuler ham igjen.

”Sakkeus, skynd deg ned!” Da skjønner han det; det er Jesus som roper opp til ham. ”Skynd deg ned Sakkeus, for jeg vil spise formiddagsmat hos deg i dag!”

Nå var han ikke sein å be. Ned fra treet i full fart og bort til Jesus som sto med utstrakt hånd og smil om munnen. Han hørte ikke engang kommentarene fra folk.

Kommentarene om Sakkeus: Å klatre opp i treet viser bare hvor feig han er, tør ikke møte folk ansikt til ansikt utenfor tollstasjonen.
Han har absolutt ingen selvinnsikt og skam i livet. Det er direkte frekt å komme hit og utgi seg for noe annet enn det han er – en synder og bedrager av verste slag!

Kommentarene om Jesus: Nå tabber han seg skikkelig ut! Det er andre her som kunne invitere til et verdig lunsjbord med byens betydningsfulle og skikkelige personer.
Det er opplagt svært overdrevet det ryktet som går om Jesus at han på forhånd kjenner til hva slags folk han har å gjøre med. Nei, hadde han visst hvem Sakkeus er, så ville han betakket seg for å håndhilse på ham og langt mindre sette seg ved samme bord.                                                                                                                                  

Mens Jesus gikk sammen med Sakkeus til huset hans, løp noen til tollstasjonen for å fortelle sensasjonen om den lille mannen i morbærtreet og dagens dramatikk.

Samtalen mellom Jesus og Sakkeus: ”Jeg vet hva folk sier om deg, Sakkeus. Og de har vel ganske så mye rett i det?”                                                                                                                                                                                  Syndsbekjennelsen fra Sakkeus: Ja, jeg har syndet både mot mennesker og Gud.
Syndstilgivelsen fra Jesus: Selv om det er sant som mennesker sier, så er det viktigste hva Gud sier.

Det nye livet for Sakkeus: ”Halvdelen av alt jeg eier, vil jeg gi til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal han få firedobbelt igjen.”

Jesus konkluderer: ”I dag er frelse kommet til dette hus.”

Neste dag på jobben kaller Sakkeus sammen til morgenmøte og forteller om forandringen i sitt liv. Den har også konsekvenser for arbeidet, og heretter skal folk behandles med respekt og etter korrekte tolltariffer.

Hva er så lærdommen vi skal trekke av fortellingen om overtolleren Sakkeus?  Jo, alle har rett til å komme nær til Gud med den vi er og det liv vi har hatt.
Han støter ingen fra seg. Og Jesus, ”Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det.”


Finn Kristian Marthinsen