Bartimeus møter Jesus

<<Tilbake..>>
«Fra mørke til lys..» , 
av sogneprest Finn Kristian Marthinsen.

 


Fra mørke til lys.

Jeriko er en by med lang og spennende historie i Bibelen.
Mye skjedde der av betydning for innholdet i det vi kaller frelseshistorien; altså hvordan Gud la til rette for utviklingen fra syndefallet og fram til Jesus og soningen på Golgata for alle menneskers synd og skyld.

Moses fikk oppdraget av Gud om å føre Israelsfolket ut fra slavekår i Egypt og inn i det lovede land som ”fløt av melk og honning”. = fruktbart og godt.
Samtidig kan vi i ettertiden lys slå fast at dette var også symbol på at Gud velger seg ut en tjener som skal føre folk fra trelldom til frihet, midlertidig og i høyeste grad ufullkomment konkretisert fra Egypt til Israel, og fullkomment gjennom Jesus fra død til Liv.

Moses selv fikk ikke være med inn i løftets land. Men han fikk komme opp på ”Nebo, toppen av Pisga-fjellet, som ligger rett imot Jeriko.
Og Herren lot ham se hele landet: Gilead like til Dan, hele Naftalis, Efraims og Manasses land og hele Juda til havet i vest, Negev og Jordan-sletten, dalen ved Jeriko, Palmebyen,  helt ned til Soar.
Herren sa til ham: ”dette er det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob at jeg ville gi deres ætt. Nå har jeg latt deg se det med egne øyne, men du får ikke komme inn i det.” Så døde Moses, Herrens tjener.” 5. Mos 34: 1-5

Men Moses hadde forberedt denne situasjonen etter Guds anvisning. Den siste tiden hadde han hatt en medhjelper som tidligere var en av speiderne Moses sendte inn i Kanaan for å få tilbakemelding både om landets fruktbarhet og folkets militære styrke.
Denne speideren het opprinnelig Hosea, men Moses endret navnet hans til Josva. Denne navneendringen var nok ikke tilfeldig, for Josva betyr: ”Herren frelser”. Etter hvert ble navnet uttalt ”Jesjua”, og på gresk ble det til ”Jesus”.

Da Moses var død, sa Gud til Josva at han skulle gjøre seg klar til å lede hele israelsfolket over Jordan og inn i det lovede land.
Det kunne virke som en uoverkommelig oppgave, men Gud sa til ham: ”Vær frimodig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg i all din ferd.” Josva 1:9

I våre dager er ikke Jordan noen bred og vannrik elv. Det har ulike årsaker som vi ikke går nærmere inn på her. Men jeg ser for meg hvordan israellittene lurte på hvordan de skulle komme seg over elva der den flommet over sine bredder.
Det var nemlig skurd-tid for bygget i Jordandalen, og følgelig april måned. Da flommet elva opp etter vinterregnet og snøsmeltinga på Hermon-fjellet.  

Men Josva visste råd, for Gud hadde fortalt hvordan han skulle gå fram. I sentrum for overgangen fra det som hadde vært til det som ventet, sto pakten Gud hadde inngått med folket gjennom Moses. Den skriftlige avtalen på steintavler lå i ei kiste som prestene hadde ansvaret for.
Og i kap. 3 i Josva-boken leser vi: ”Folket brøt nå opp fra teltene sine for å gå over Jordan, og prestene som bar paktkisten, gikk foran dem. Da prestene som bar kisten, kom ned til Jordan, og så vidt hadde satt føttene i vannet – i hele skurdtiden er Jordan så full av vann at den går over sine bredder alle steder – da stanset vannet som kom ovenfra, og sto som en voll langt borte, oppe ved Adam, den byen som ligger i nærheten av Saretan.
Og det vannet som rant ned i Araba-sjøen, det er Saltsjøen (altså Dødehavet), ble helt borte. Så gikk folket over elven, rett imot Jeriko.
Prestene som bar Herrens paktkiste, ble stående på den tørre bunnen midt i Jordan, mens alle israellittene gikk tørrskodd over. Slik sto de til hele folket var kommet vel over Jordan.” v.14-17

Jeriko har stått som kulisse og bakgrunn for fantastiske hendelser både med folk og enkeltpersoner.
En dag Jesus og disiplene hans var utenfor byen, skjedde det noe som ytterligere understreker Guds plan for menneskene om overgang fra trelldom til frihet, fra mørke til lys, fra fortapelse til frelse.

Kanskje hadde de gått fra Genesaretsjøen og nedover Jordandalen, for så å følge handelsveien fra Jeriko opp til Jerusalem. Hele veien skjedde det noe som førte til stopp underveis, med påfølgende undervisning fra Jesus og samtale i etterkant.
Det ble mange lignelsesfortellinger, utfylt av dagsaktuelle hendelser.

Jesus og barna: ”La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke!”

Jesus og den rike mannen: ”Hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?”                 Har overholdt budene i paktkisten, men ”skatten”, hjertet sitt har han i sin materielle rikdom, og ikke i Guds nåde.

Jesus snakker for tredje gang om sin død og oppstandelse. ”Men de skjønte ikke noe av dette. Det var skjult for dem, og de forsto ikke hva han mente.”

Utenfor byen Jeriko satt Bartimeus, blind og uten annet dagsprogram enn å tigge til livets opphold. Fortellingen Luk 18: 35-43

Sammenfatning:  Det hebraiske navnet Jeriko betyr duftende, velluktende. Det kommer nok av blomsterprakten og fruktrikdommen. Men jeg tenker også på en dypere mening med den deilige duften.
Paulus skriver i 2. Kor 2:14f ”Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss med i sitt seierstog og gjennom oss sprer kunnskapen om ham som en duft, på hvert sted. For vi er som en Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt.”

Fra min barndoms bedehus hjemme i Nevlunghavn husker jeg en strofe fra en sang som lød slik: ”Jeg gikk over Jordan for Kanaan å nå, og det var som Himlen for meg!”

Øynene er åpnet, troen stoler på Guds pakt og målet er der like foran oss!
Finn Kristian Martinsen.