Nikodmus møter Jesus

<<Tilbake..>>

“Hjelp på troens vei..”, 
av sogneprest Finn Kristian Marthinsen.

 


Hjelp på troens vei.

”Derom strides de lærde”, sier vi ofte når det er spørsmål eller temaer vi ikke tør uttale oss for skråsikkert om, eller kanskje mangler mot til å flagge eget standpunkt, eller vi ganske enkelt ikke vet hva vi skal mene eller tro.

Nikodemus var en lærd mann som vi møter i kap.3 i Johannesevangeliet. Selv om han var høyt utdannet og med stor kunnskap, var han fortsatt på leting etter sannheten.
Nikodemus tilhørte ”fariseerne” som var det ledende partiet på Jesu tid. Til dette partiet hørte de fleste skriftlærde; altså de som hadde teologisk utdannelse og var særlig kunnskapsrike om ”Loven og profetene” og Israels historie.
Når det gjaldt livsførsel la de stor vekt på de mange bud om synlig fromhet, overholdelse av helligdagen med alle dens sabbatsregler og budene om renhet. Fariseerne trodde på oppstandelsen og evig liv, det som var frelsen.
Denne kunne man få del i ved å etterleve lovens ord.

Ikke bare hadde Nikodemus en omfattende utdannelse, han var også en flink formidler av Guds bud og vilje. Derfor besto mye av arbeidet hans i å undervise.
I tillegg var han rådsherre; det vil si at han var en av ca.70 medlemmer av Det Høye Råd.
Denne rådsforsamlingen var på Jesu tid jødenes høyeste politiske, juridiske og religiøse myndighet. 

Samtale og diskusjon med elevene: ”Du sier at Loven er veien til frelse. Jesus sier at det er syndstilgivelse og nestekjærlighet det kommer an på.”

Samtale og hissig debatt i Det Høye Råd: ”Denne enkle tømmermannssønnen undergraver vår autoritet! Det må det settes en stopper for!
Dessuten må det være noe humbug med alle disse underne han utfører; få det avslørt!”

Nikodemus lot de lærde strides, og deltok lite i diskusjonen. Han ville ikke være så bastant i uttalelsene, for han hadde selv vært til stede ved et bryllup i Kana i Galilea.
Dessuten gikk det ikke an bare å avfeie det elevene hans fortalte som synsbedrag og humbug. En ting var at han hadde vanskelig for å godta eller forstå alt det de refererte fra talene til Jesus. Men det var noe i det som virket å stemme med det dypere innhold i profetenes utsagn.
Aller mest holdt det ham tilbake fra å avfeie Jesus som oppvigler og gudsbespotter, at under og tegn syntes å ha Guds godkjenningsstempel på seg.

Inne i seg kjente han på usikkerhet og uro. Hvis det Jesus sier er sant, så må jeg forandre undervisningen min.
Ja, ikke bare det, men jeg må selv gå på en annen vei enn lovens, for å bli frelst og få del i det evige liv.

Etter mye ”om” og ”men” hadde han bestemt seg: jeg må snakke direkte med Jesus og stille de nødvendige spørsmålene, pluss høre hans kommentarer til det som sies av folk i både fariseerpartiet og Rådet.

 Jesus befant seg i Jerusalem. I Det Høye Råd hadde det vært møte til seint på kvelden, men Nikodemus var helt sikker på at det var nå han bare måtte snakke med Jesus. Derfor var det svarte natta før han kom seg av gårde dit han visste Jesus holdt til mens han var i byen.
Eller kanskje det heller forholdt seg slik at Nikodemus ikke ville at noen skulle se at han hadde religiøse grublerier, og derfor sneik seg av gårde i ly av nattemørket? Uansett så blir han tatt på alvor av Jesus.

Nikodemus kommer ikke som en bedreviter og tøff forhører av Jesus, men med ærbødighet og ydmykhet.
Joh 3:2  ”Vi vet” – på vegne av flere. Kanskje fariseere el. de mange som trodde fordi de så tegnene Jesus gjorde, Joh 2:23

Fra sin kunnskap om ”Loven og profetene” setter Nikodemus Jesus på linje med Moses el. en av de gt.lige profeter. Det ligger i ”uten at Gud er med ham”.
Men å klassifisere Jesus på linje med de Gt.lige profeter, sier ikke noe om at Jesus er Guds Sønn og verdens Frelser.
Før Nikodemus kan forstå Jesu person og Guds rike, må Jesus være tydelig på det som er helt annerledes enn det fariseeren har lært gjennom sin forskning av ”Loven og profetene”.

Les Joh 3: 3-13.

Det greske ordet ”anothen” – har to betydninger: ”igjen” (på nytt), og ”ovenfra”. Mennesket slik det er i seg selv, er ikke kvalifisert for Guds rike.
Jesus uttrykker undring over at Nikodemus, som er så velutdannet, ikke har fått med seg at Guds Ånd og fødsel ovenfra ligger implisitt i framstillingen i GT.

I v 11 tiltaler ikke Jesus lenger bare Nikodemus, men de ”halvtroende” som var imponert over Jesu tegn, men som ikke hadde kommet til den forløsende tro på Frelseren.

V 13: Det er som ”Menneskesønnen” Jesus er bindeleddet mellom det jordiske og det himmelske.

V 14: Her skifter Jesus fokuset til noe framtidig, men samtidig et velkjent bilde for Nikodemus.

Les 4. Mos 21:8-9. ”likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden…….”

Det ble lite søvn den natta, for Nikodemus hadde fått se inn i Sannheten. Nå skjønte han plutselig også Loven og profetene på en annen måte. De fikk et nytt lys over seg og han så sammenhenger han ikke før hadde sett.
”Herrens lidende tjener” hos profeten Jesaja var jo profetien om Jesus. ”Han er såret for mine overtredelser, knust for mine misgjerninger, straffen lå på ham for at jeg skulle ha fred, og ved hans sår har jeg fått legedom.” ( Jes 53:5)

Fra da av brukte Nikodemus sin nye innsikt og tro også når de lærde strides: Det skapes usikkerhet hos rådsmedlemmene når de har hørt Nikodemus argumentere og vise sammenhengene i den religiøse og juridiske grunnlov.
Det kommer til uttrykk i kap.7 i Joh.evg.  der noen Jerusaleminnbyggere stiller seg uforstående til at Det Høye Råd ikke stopper den frittalende Jesus, men tvert imot hører på hva han sier. ”Kanskje rådsherrene virkelig er kommet til at han er Messias?” (v 26).

Og mot slutten av kapitlet er det en fortettet spenning og stigende intensitet, ja nærmest munnhuggeri mellom fariseerne og vaktene, altså de som skulle sørge for ro og orden i byen.
Jesus hadde provosert på den siste dagen i høytiden til minne om utgangen fra Egypt og Guds hjelp i de 40 årene i ørkenen.
Følgende skjedde: Prestene gikk som vanlig ved denne festgudstjenesten 7 ganger rundt alteret, bar grener og sang fra Salme 118:25 ”Å, Herre, frels dog! Å Herre, la det dog lykkes!” Lovsangstonene til Gud var tydelige.
Så gikk et langt tog av mennesker med en prest i spissen fra templet til Siloa-kilden. Der fyllte han en gylden krukke med vann. Det skulle være en påminnelse om at Herren lot det livsnødvendige vann sprute fram av fjellknausen i ørkenen.
Under folkets jubel bar presten så vannet tilbake til templets forgård. Når han var vel framme, steg han opp på brennofferalteret. Mens tempelmusikken spiller, helte han vannet ut som et drikkoffer.
Og folk faller på kne idet de synger fra profeten Jesaja 12:3:  ”Og dere skal øse vann med glede av frelsens kilder.” Det var i det øyeblikk at en kraftig stemme bryter igjennom i tempelforgården: ”Den som tørster, la ham komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann!”
Det var Jesus som ropte ut kallet til den sanne forandring og gudstjeneste.

”Hvorfor har dere ikke tatt ham med hit? Dere har ikke gjort jobben deres, og denne tempelforakteren og flokken som følger ham er forbannet!” raser fariseerne mot vaktene.
Men Nikodemus løfter hånden og ber om stillhet: ”Vår lov dømmer vel ikke en mann før han er blitt forhørt, og en vet hva han har gjort?” Med det fikk han roet ned både lek og lærd, og de gikk hjem hver til sitt.

Nikodemus møter vi igjen en gang til. Da er han sammen med en annen disippel av Jesus som ikke tidligere hadde stått fram offentlig og sagt han trodde på Jesus som Messias.
Det var Josef fra Arimatea. De to fikk lov av Pilatus å ta Jesu legeme ned fra korset. Det gjorde de på en vakker og ærbødig måte, med salving av legemet før de svøpte det i linklær og la ham i en grav i hagen. ( Joh 19:38 ff )

Sammenfatning: Nikodemus kom til Jesus om natten. Det kunne være for å uttrykke menneskefrykten som kan være en hindring for mange.
Men det kan også understreke det mørket Nikodemus kom ut av og inn i nærværet og fellesskapet med det sanne lys.


 Finn Kristian Marthinsen