Jeg er veien, sannheten og livet Det er et utrolig utsagn fra en som så ut som et menneske. Hvem har våget å ta slike ord i
sin munn? Ingen før og ingen siden! Jesus står i en særstilling. Det gjelder hans gjerninger og det gjelder hans ord.
Profetene før han kunne peke på budene og si: der går veien, følg Guds bud, så skal dere leve. Og de kunne forkynne ord som de sa var sanne fordi de kom fra den ene sanne Gud.
Apostlene gjorde det samme: de forkynte sannhetens ord og pekte på veien, slik Paulus gjorde i 1.Kor. 13 om kjærligheten, som innledes med ordene: jeg vil vise dere den vei som er den aller beste.
Hvor annerledes lyder det ikke når Jesus i møte med folk peker på seg selv og sier: “Jeg ER veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.”
Mens profeter og apostler og alle andre vitner peker bort fra seg selv og hen til Gud, så stiller Jesus seg selv fram og sier “jeg er Han”. Et annet sted i Johannesevangeliet sier han det rett ut: Jeg og Faderen er ett (10,30).Han er Gud som er kommet til oss som et menneske, for å være en Frelser for oss, ikke bare lære oss en måte å bli frelst på. Han vil bære og berge oss og løfte oss inn i himmelriket, når vi overgir oss i hans sterke hender.
Det er som i historien om gutten som gikk seg vill i en storby og ikke fant veien hjem. Til slutt satt han fortvilet og gråt da en politimann fant han. Gutten visste nok adressen hvor han bodde, men å finne veien var håpløst. Politimannen forklarte hvordan han skulle gå: rett fram to kvartal, en vei til høyre, forbi en bensinstasjon, til venstre, forbi to gatelys, til venstre igjen, forbi en stor butikk … Gutten begynte å gråte: jeg greier det aldri ! Jeg greier ikke å huske alt og vil derfor aldre finne veien hjem.
“Ikke vær lei deg, gutten min”, sa politimannen. “Jeg skal følge deg hjem”. Så tok han gutten i hånden og de begynte å gå. Etter en tid ble gutten trøtt, og snart måtte politimannen løfte han opp i fanget og bære ham. Og da de stod på trappa og døra ble åpnet av mora, sov gutten i armene til den sterke mannen.
Slik er Jesus for oss små mennesker. Han vil ikke bare vise oss veien, men han er veien. Han går ved din side, han leder din gang. Men når du er for trøtt til å gå selv, så løfter han deg opp og bærer deg, Ja, i virkeligheten bærer han sine barn hele veien, helt fram til den himmelske strand. Det gjelder bare å overlate seg helt til hans varetekt og stole på hans ord, så vil han føre oss til det evige liv.
| Harry Waldeland |
