Jeg er den gode hyrde

<<Tilbake..>>

 

Jeg er den gode hyrde Vi snakker ikke om hyrder i et høyteknologisk samfunn som vårt. Det hører tidligere tiders bondesamfunn til. Men vi har fortsatt noen saueeiere i Norge, og de vet hvor viktig det er å ta vare på dyra sine.

 

Tidligere i år hørte vi på nyhetene at en bjørn var blitt skutt på østlandet fordi den hadde angrepet sauer. Saueeierne hadde organisert vakthold, etter at de gjentatte ganger hadde funnet sauer ihjelrevet. Til slutt var det rovdyret som måtte bøte med livet.

Jesus gir seg selv betegnelsen den gode hyrde i Joh 10,14-15: «Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene.»

Det finnes rovdyr også i vårt postmoderne samfunn. Det er ikke de firebente rovdyrene som er farligst, de er det få av oss som stifter bekjentskap med. Men det finnes tobente rovdyr, og farligst er den usynlige fienden, djevelen. Jesus kaller ham for en tyv: «Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» (Joh 10,10)

At det finnes en ond makt i verden, trenger vi bare å slå opp i en dagsavis for å se. Vi leser stadig om rusmisbruk, mord, seksuelt misbruk, ran, overforbruk og urettferdig fordeling – for bare å nevne et lite knippe av alt det forferdelige som stadig skjer. Bibelen sier at alt dette onde ikke alene kommer fra mennesket selv, men fra en ond makt som står bak mennesket og som har en eneste agenda: å stjele, drepe og ødelegge.

Tyven er ute etter å ta fra oss troen på Gud og få oss til å sette oss selv i Guds sted. Når han lykkes i sin strategi, forkaster menneskene troen på Gud og setter seg selv og sin egen fornuft øverst. Vi gjør det som oppleves godt for oss selv, vi spør ikke etter Guds vilje og hva som tjener våre medmennesker best. Resultatet blir et egoistisk og ensomt samfunn, der den enkelte selv må finne sin egen vei. En familieterapeut fortalte i en artikkel i Aftenposten for en tid tilbake om en 6 år gammel gutt som sa følgende: «Mamma og pappa har flyttet fra hverandre, jeg er skilt.» Slik oppleves virkeligheten for mange, både barn og voksne. Vi er skilt fra hverandre og skilt fra Gud. Mange kjenner ensomheten gnage i sjelen, og sitter igjen med en følelse av tomhet og skuffelse etter å ha prøvd det meste av det livet har å by på. David setter ord på det uttalte ropet som mange bærer på i Salme 119,176: «Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau. Let etter meg, din tjener […].»

Og Gud leter. Han leter stadig etter sine bortkomne sauer. For å få kontakt med oss igjen sendte han sin Sønn til verden, han som presenterer seg som den gode hyrde. En hyrde hadde som oppgave å lete etter de sauene som hadde rota seg bort, vise dem veien hjem, beskytte dem fra rovdyr og andre farer og sørge for at fikk mat. Jesus kom for å gjøre dette. I motsetningen til tyven som kom for å ta, kom Jesus for å gi. Han gav raust av sin kjærlighet, nåde og omsorg til alle som trengte det, til de syke, de utstøtte, de som hadde mislyktes i livet, de som samfunnet foraktet. Jesus gav alt, til slutt gav han også sitt eget liv. Da han døde på korset, var det for å ta straffen for all ondskapen i verden, både den vi kan lese om i dagens aviser og den vi kan kjenne på innsida i våre egne hjerter når vi våger å være ærlige. For ingen av oss er fri fra egoismens sterke grep, fra det å sette oss selv og våre egne ønsker øverst, også når det til tider går på bekostning av andre. Jesus døde for å sette oss fri fra den ondes makt i våre liv og for at vi skal få leve i fellesskap med Gud, her og nå og i all evighet.

Den gode hyrde inviterer til et liv i overflod og glede. Det er ikke nødvendigvis alltid et lett liv, men et liv der vi aldri er alene. Et liv der vi har en å takke når vi har det godt, en å klage til når vi har det vondt, en som alltid er nær og vil lede oss, uansett hvordan livet arter seg. Og hans mål er å lede oss hjem til Gud til slutt. Han gir oss ikke opp, men leter og leter til han finner sine bortkomne sauer. David ble funnet av hyrden til slutt, og da skrev han denne salmen:

Salme 23
Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg
like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.
Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg får bo i Herrens hus
gjennom lange tider.

La Herren også bli din hyrde. Han frigjør fra hat og fordømmelse. Han helbreder sår og lindrer smerte, gir håp i en vanskelig verden, planter glede i hjerter som er fylt med fortvilelse, gir styrke til å ta opp kampen mot den onde. Han gir liv og overflod.

Tekst: Else Kari Bjerva