Hva sa Jesus om seg selv? Det er mange meninger om Jesus. Disse spriker i alle retninger, og slik sett kan det være vanskelig å få et klart og entydig bilde av hvem han var og er. Da må det være avgjørende viktig å se hva Jesus sa om seg selv. Det må bestemme hva vi skal mene om ham.
Tekst: Anfin Skaaheim
For å forstå hva Jesus sa om seg selv, må vi vite litt om hva som er sagt om ham lenge før han kom. 500 år før Jesus ble født, ble det profetert om ham på en måte som gjør at vi kan kjenne igjen det som skjedde med han – se Jes 53! Derfor viste Jesus selv til hva som var skrevet om han i Det gamle testamentet (GT), for at de skulle forstå hvem han var og hva han ville (Luk 24,27.44-48).
Det som er skrevet om han i GT kalles Messiasprofetier. Messias betyr den salvede. Konger og andre ledere i Israel ble salvet til sin oppgave. Ut fra dette ble det profetert om at det skulle komme en frelseskonge for folket, en som skulle være større og annerledes enn alle tidligere. Men forestillingene om ham varierte fra at han skulle være en hærfører som skulle kaste ut romerne, til at han skulle være en religiøs frelser for folket.
Jesus sa tydelig at han var Messias (Joh 4,25-26; Luk 23,2). Slik oppfattet etterhvert også disiplene ham (Matt 16,16). Dermed presenterte han seg som den som kom for å oppfylle alle Guds løfter til folket. Alt det han ellers sa om seg selv, skulle gi ett rett innhold til denne tittelen og korrigere alle gale oppfatninger. Den greske oversettelsen av dette ordet er Kristus, og det er denne betegnelsen vi kjenner i uttrykket Jesus Kristus, som da betyr at Jesus er Kristus, den salvede.
Den betegnelsen som Jesus oftest brukte på seg selv, var Menneskesønnen, som forekommer mer enn hundre ganger i evangeliene (f.eks. i Mark 2,10 og Matt 24,27). Denne tittelen har bakgrunn i Dan 7,13, der Daniel beskriver en som kom på himmelens skyer og var lik en menneskesønn. Det betyr at det var en som kom fra himmelen og som samtidig så ut som et menneske. Slik fikk han frem at han var et menneske som andre og også en utsending fra deres himmelske Far.
Dermed var ikke veien lang til den viktigste betegnelsen som Jesus brukte og som ble brukt om han, nemlig Guds Sønn (Matt 16,16; Joh 10,36). I Johannesevangeliet omtaler Jesus inngående sitt spesielle forhold til Faderen, og her bruker han begrepet Sønnen (Joh 5,19-23). Ved å bruke dette uttrykket, sier han at han er av samme vesen som Faderen, altså guddommelig, Gud selv åpenbart gjennom ham. Det ble brukt ved hans dåp, der en røst fra himmelen sa: “Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i” (Matt 3,17). Neste gang var det en ond ånd som fortalte hvem han var (Matt 8,29). I åndeverden kjenner de hverandre. Etter hvert begynte mennesker å diskutere om han virkelig kunne være Guds Sønn og dermed guddommelig, og dette ble det avgjørende i rettsaken mot ham (Matt 26,63-68;27,40-43).
Jesus brukte i tillegg en rekke uttrykk for å beskrive hvem han var og hva som var hans oppdrag. Han er verdens lys (Joh 8,12), som gjør at ingen trenger å vandre i mørke men ha det lys som leder til Guds herlighet. Han er veien, sannheten og livet(Joh 14,6), som betyr at han er veien fra Gud til oss, den sannhet som åpenbares for oss om Gud og som gir det liv som varer evig hos Gud. Jesus er livets brød (Joh 6,32-35), som kommer fra himmelen og gir verden liv. Han formidler den næring som gjør at vi overlever på veien til vårt himmelske hjem. Han er vintreet (Joh 15,1-5), der vi er grenene som er helt avhengige av treet for å leve og bære frukt. Jesus kaller seg også døren som en må gå gjennom for å bli frelst (Joh 10,7-10). Videre kaller han seg den gode hyrde (Joh 10,11-16), som passer på hjorden og som liketil gir sitt liv for sauene.
Også andre uttrykk og utsagn om ham kunne vært nevnt. Men dette er nok for å påvise at Jesus hadde en klar forestilling om at han var og er den Messias som var lovet. Han er Gud selv blant oss, og i ham oppfylles alle Guds løfter til oss, med virkning i tid og all evighet. Han er den eneste som kan frelse oss inn i Guds rike og gi oss del i den himmelske herlighet.
