1. pinsedag
Apg 2:1-11
1 Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
2 Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt.
3 Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
4 Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale.
5 Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen.
6 Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk.
7 De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere?
8 Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i,
9 vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Rom,
11 både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere – vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk!
Noen dager før pinse hadde Jesus sagt til sine disipler: ”Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen har lovt og som jeg har talt om. For dere skal om noen få dager døpes med Den hellige Ånd”. (Ap.gj. 1,4-5) De fikk altså ikke lov til å foreta seg noe av det Jesus har bedt dem om å gjøre før de var blitt utrustet med Ånd og kraft fra himmelen. Ikke noen krampaktige forsøk på å vitne og tjene Gud i egen kraft… Ikke noe ”nå må du ta deg sammen og komme i gang” – opplegg…
Vent på Guds time, sier Jesus, vent på utrustning og Åndskraft! Vent til jeg har satt meg ved Faderens høyre hånd og blitt universets opphøyde hersker – da kan dere begynne!
Altfor mye kristen virksomhet er preget av at det er menneskeverk som ender i utbrenthet og slitenhet. Altfor ofte løper vi foran Gud i velmente forsøk på å ordne oppi det som er hans ansvar. Stikkordet for et rett kristens liv heter nemlig avhengighet av den treenige Gud: for uten meg kan dere ikke bære frukt, sier Jesus, uten meg kan dere intet gjøre. (les Joh. 15,1-17 sammen med dagens tekst!).
Hva hadde disiplene ventet seg? Sikkert ikke det som skjedde på pinsedag, de hadde sikkert ikke kunne forestille seg noe i nærheten av det merkelige og fantastiske som skjedde da Ånden kom som et stormvær og tunger av ild, og de begynte å forkynne på en rekke språk som de ikke en gang selv forsto. De må ha blitt overrasket og forbauset og fylt av takknemlig glede: tenk at vi skulle få oppleve noe så utrolig!
Også oss kan Gud gi store opplevelser og utrustning til tjeneste, også hos oss kan det umulige bli mulig! Skal vi be om et pinseunder på Guds premisser her og nå i 2011?
Av Anne -Margrete Saugstad.
Hun er lektor ved Høgskolen
i Staffeldtsgate.
