2. Juledag

<<Tilbake..>>

 

2.juledag.

 


Matt 10:17-21

17 Men ta dere i vare for menneskene! For de skal overgi dere til domstolene og hudstryke dere i sine synagoger.
18 Og dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem og for hedningene.
19 Men når de overgir dere, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si.
20 For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler i dere.
21 Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn. Og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død.


Aldri populært.

 

Stefanus er navnet på den mannen som var den første som ble martyr, altså den første som ble drept fordi han var kristen. Det skjedde på slutten av desember, og kristenheten har holdt fast på minnedagen om han, selv om den ”kolliderer” med julefesten. Hendelsene med Stefanus er dramatiske! En ung mann som het Saulus var vitne til det hele. Den mannen ble senere kjent som Paulus, den store apostelen, som har skrevet mange brev i Det nye testamente.


Kristenforfølgelse har det vært fra begynnelsen av. Vi hører om hvordan kristne ble kastet til  villdyr på Colosseum i Roma. De ble martyrer. Martyr betyr Vitne, martyren vitnet med sitt liv og sin død. Også i dag blir mange forfulgt og undertrykt fordi de er kristne. Ja, i noen land kan det være forbundet med direkte livsfare å bekjenne Jesu navn.

Hvorfor holder da mennesker fast på bekjennelsen? Kanskje fordi de har lest det Jesus sier i Matteus 10?  Der står det mye om forfølgelse. Jesus sa klart ifra om at det kan bli strid og splittelse der noen vil bekjenne ham som verdens frelser. Vi står alle i en åndskamp, vi må kjempe mot ondskapens åndehær, skrev Paulus om, og han visste av erfaring hva han snakket om.


I Norge er det ingen direkte kristenforfølgelse. Men jeg husker en spørreundersøkelse blant deltakerne på et kristent stevne for ungdom for mange år siden. Der svarte 40 % at de var blitt mobbet på skolen fordi de kom fra kristne hjem, av en lærer! Selv lærerne var ikke fri for at de hadde latt det falle spydige bemerkninger om ”bedehusunger”! Det blir aldri såkalt ”politisk korrekt” å gjøre Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus til rettesnor for livet. Aviser og media i Norge er nokså kritisk til kristendommen, selv om det kanskje er litt bedre i dag enn for noen tiår siden. Jeg har møtt utlendinger som flytter til Norge og som undrer seg over dette. ”Dere har en offentlig religion, men jeg møter stadig folk som er likegyldige eller fiendtlig innstilt til den”, sier de.


Livet kan ikke leves nøytralt. Hver dag blir vi stilt på valg i små og store saker. 2. juledag minner om at julen aldri kan bli ren idyll. Julesangene våre er merkelig realistisk på dette punktet. ”Velkommen fra din himmelsal, til denne verdens tåredal, hvor man deg intet annet bød enn stall og krybbe, kors og død  heter det i ”Her kommer Jesus, dine små”.

Og i en av de nye sangene (”En krybbe var vuggen”) heter det Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du veien til himlen for meg”.


Det gir en god trygghet å leve på den veien som Jesus åpnet fra krybbe til kors. En av de kjente martyrer i Urkirken sa det slik da de ville tvinge han til å fornekte:

”I 80 år har jeg fulgt Jesus, min Herre, og han har aldri gjort meg annet enn godt. Hvorfor skulle jeg fornekte ham?”

La oss tenke og be for dem i dag som blir plaget og forfulgt fordi de er kristne!



Bjørn Sandvik