Juleaften.
Luk 2:1-14
1 Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall.
2 Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
3 Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by.
4 Også Josef drog opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
5 for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn.
6 Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde.
7 Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.
8 Det var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
9 Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet.
10 Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket.
11 I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.
12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.
13 Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:
14 Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.
d med oss.
Gud med oss.
”Du ser a over taket der a Jordmor- Matja bor”.
Slik står det om julestjerna i Julekveldsvisa av Alf Prøisen. En redaktør hadde spurt ham om han ikke kunne forsøke å bringe himmelen ned i ei gråstue. Så skrev Prøisen sin julekveldsvise og klarte å plassere juleevangeliet inn i ei lita stue på Hedemarken.
Gode, gamle Brorson var like dristig. Den siste linjen i salmen ”Mitt hjerte alltid vanker” lyder slik: ”Kom, la min sjel dog finne – at du er født her inne, i hjertets dype grunn”.
Men stod ikke stjerna over Betlehem, der Jesus ble født på en bestemt dag for lenge siden? Jo, så menn! Lukas er historikeren blant evangelisten, og han legger vekt på å plassere Jesu fødsel i historien. Han tidfester hendelsene, nevner den romerske keiser Augustus og landshøvdingen Kvirinius, og han nevner steder som Nasaret i Galilea og Betlehem i Judea. ”Det skjedde i de dager” skriver han, juleevangeliet er ikke noe eventyr!
Men både Brorson og Prøisen har forstått noe viktig. De har grepet den store sannheten at det som begynte da Jesus ble født, er ikke noe vi kan se tilbake på som en vanlig historisk hendelse. Jesus var ikke alltid et lite barn, han ble voksen, samlet tilhengere som forkynte at han var frelser, etter at han døde på et kors og stod opp igjen. Jesus er i går og i dag den samme, ja til evig tid, står det i Bibelen.
Derfor er det et dristig, men riktig grep Prøisen og Brorson tar, når de setter juleevangeliet inn i ei fattigslig stue i Norge eller rett inn i menneskenes hjerter, og så sier at Jesus kan bli født der. Du bor i det moderne hus med TV og internett, der du kan lese disse linjene. For oss alle er juleevangeliets sannhet like stor som for gjeterne på Betlehemsmarkene: I dag er det født deg en Frelser, som er Kristus, Herren.
En av profetene i Det gamle testamente talte om at en gang skulle det bli født et barn som skulle hete Immanuel, det betyr ”Gud med oss”. Dette gikk i oppfyllelse da Jesus ble født.
Immanuel , ”Gud med oss” er et fint navn på Jesus. Han er ikke langt borte fra oss, og vi alle kan synge ”Jeg synger julekvad, jeg er så glad, så glad” og ”Han er frelser min, han er frelser min!”
Bjørn Sandvik.
