4. Søndag i advent

Joh 1:19-27

19 Dette er Johannes’ vitnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du?
20 Da bekjente han og nektet ikke, han bekjente: Jeg er ikke Messias.
21 Og de spurte ham: Hvem er du da? Er du Elias? Og han sier: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei.
22 Da sa de til ham: Hvem er du? – så vi kan gi dem svar som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?
23 Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Jesaja har sagt.
24 De som var utsendt, var fariseere.
25 Og de spurte ham og sa til ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke Elias eller profeten?
26 Johannes svarte dem: Jeg døper med vann, men midt iblant dere står den dere ikke kjenner,
27 han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse skoremmen for.

Nå er det rett før! Og det er krise hvis vi har glemt noe viktig når siste butikk har stengt før jul. Så tenk deg godt om mens det er tid.

*

Er vi forberedt på at Jesus kommer? Å ja, på barnet i krybben, stallen og hyrdene og dyrene. Vi kan fortellingen. Vi skal repetere den, den hører med. Juleevangeliet om Jesu fødsel er vi nok klar for, kanskje for å komme i den gode, varme stemningen som vi lengter etter.

Men Jesus – den voksne – som Johannes Døperen ryddet veien for – hva med ham? Er vi forberedt på å møte ham?

I denne søndagsteksten hører vi at Gud hadde sendt Døperen Johannes for å forberede jødefolket på Jesu komme.
De ventet og lengtet veldig etter at den redningsmannen som Gud hadde lovet, skulle komme, og mente nok at de var godt forberedt. Særlig de skriftlærde og fariseerne, de som var eksperter på profetene og Moseloven.
Men Døperen sa at han de ventet på, gikk midt i blant dem, men de kjente ham ikke. Kanskje var han for alminnelig, han var jo en vanlig snekkersønn, fra Galilea til og med. Ikke noe kongelig bakgrunn akkurat!
Det var ikke så lett å begripe at han kom fra Gud og hadde makt og myndighet fra Ham.

Derfor sendte Gud Døperen Johannes til å rydde vei og peke på Jesus. Han fremhevet Jesus og ga ham all ære. Og han ropte ut at folk skulle omvende seg fra sine synder. Slik skulle de forberede seg. De som ville det, ble døpt med vann.
Å vende om og døpes på denne måten, var ydmykende for fromme jøder. Skulle det være nødvendig? Jo, og Johannes roper ut at alle trenger det.

Hva har Døperen Johannes å si til oss, sånn rett før jul? Vil han ødelegge den gode stemningen? Kanskje. Men ikke for å ødelegge, men for å få oss til å innse hva vi trenger aller mest, alle sammen: å vende om fra synden, få tilgivelse, bli døpt med Den hellige ånd. Han  gir glede og kraft i livet vårt og får oss til å følge Jesus helhjertet
Også vi som har vært kristne lenge og tenker at vi har alt på det tørre trenger dette på nytt, stadig. Hvis du ikke er døpt, kan du bli det, i Jesu navn! Da får du både syndenes forlatelse og Den hellige ånd. Altså enda mer enn Johannes Døperen kunne tilby.

Det var og er mange som ikke kjenner Jesus, enda han er nær. Men det går an å bli kjent med ham, særlig gjennom Bibelen og andre kristne.

Forberedt? Hvis du ikke er det, så går det an å bli det.
Ikke glem det viktigste!

Kommentaren er ved Tove Rustan Skaar.

Hun er teolog og lærer ved Høgskolen i Staffeldtsgate.