3. Søndag i advent

 

 

<<Tilbake..>>


3.søndag i advent.
«Godt nytt !»

 


Jes 35:3-10.

3 Styrk de slappe hender, og gjør de vaklende knær sterke!
4 Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se, der er deres Gud! Hevnen kommer, Guds gjengjeldelse. Han kommer selv og frelser dere.
5 Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører lukkes opp.
6 Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge juble. For kilder bryter fram i ørkenen, og bekker i ødemarken.
7 Det glødende sandhavet skal bli til en sjø, det tørste land til vannrike kilder. På det sted hvor sjakalene hvilte, er det vekst av siv og rør.
8 Det skal være en ryddet vei, og den skal kalles den hellige vei. Ingen uren skal gå på den, men den hører hans folk til. Ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill.
9 Der skal ingen løve være, intet rovdyr skal komme opp på den, de skal ikke finnes der. Men de gjenløste skal ferdes der.
10 Herrens forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang. Evig glede er det over deres hode. Fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly.

* * *

Hva lærer vi av profeten Jesaja som levde og talte 800 år f. Kristus, altså for 2800 år siden?
Vil Gud oss noe gjennom disse gamle profetordene?

Ja, han bruker profeten til å formidle GODT NYTT.


Han vil komme selv og frelse.
Så hør, dere lamme: en dag skal dere spring som hjorten.

Til blinde: en dag skal dere se. Til døve: en dag skal dere høre. Til alle stumme: en dag skal dere snakke, synge og juble.
En dag skal ørkenen blomstre. Klare bekker skal renne der det nå er øde stepper.

Og enda bedre: det er slutt på all urett. Ingen undertrykkelse eller utnyttelse, ikke vold eller krig, ikke skrik eller tårer. Ingen rovdyr skal true.

Bare glade, utfridde mennesker. Sorg og sukk, uoppfylte lengsler, smerter; alt skal forsvinne som i en tåke.


Men 2800 år er gått. Hvordan skal vi stole på at det vil skje noen gang?

Fordi noe allerede er oppfylt.
Da Jesus helbredet lamme, blinde og stumme og ga mennesker syndenes forlatelse, fortalte han samtidig at han var redningsmannen som Jesaja og andre hadde profetert om.

Da han døde for verdens synder, gjorde han det mulig for alle å få tilgivelse og begynne på nytt. Da han sto opp fra de døde, viste han sin makt over døden. Overfor døden er alle helt maktesløse, bare ikke Jesus. Og da begynte de dødes oppstandelse.


Men vi venter og ser fortsatt fremover, for alt er ikke oppfylt enda. Det mangler mye på de paradisiske tilstander som vi leser om hos profeten. Også Døperen Johannes, som var så skråsikker på at Jesus var ”den som skulle komme”, begynte å tvile da han selv havnet i fengsel.
Når rettferdigheten skulle seire, var det jo Herodes, ikke Johannes, som skulle straffes.

Hva betydde det? (jfr evangelieteksten for 3.s i advent fra Matt 11,11-19).

Det betyr at Gud fortsatt venter med innspurten. Og det betyr også at det er mulig å finne veien, vende om og få tilgitt sine synder. så vi ikke møter Gud som straffer og gjengjelder. (v 4), men som frelseren.


Velkommen på veien! Den heter Jesus og den er mulig for alle å finne!

Kommentaren er ved Tove Rustan Skaar. 

 

 

 

 

 

 

 

Hun er teolog og lærer på Høgskolen i Staffeldtsgate.