Blod, svette og tårer
“Jeg kan bare by dere blod og slit, tårer og svette”. Ordene er Winston Churchills, og lød i mai 1941 da han holdt sin første tale i Parlamentet etter å ha overtatt som britisk statsminister. I talen sa han også: “Vårt mål er å vinne, vinne for enhver pris, .. for vi må vinne for å overleve!”
Prisen
Da Jesus gav seg på vei til Jerusalem for å feire påske – slik vi leser om det i evangeliene – visste han at det ville koste. Det ville koste både blod, svette og tårer. Han varslet disiplene om det som skulle skje, men de forstod det ikke. Men Jesus visste at det var korset som ventet ham, og visste at det var dette som var hans oppdrag: å dø under menneskers spott og forlatt av sin Far.
Guds dom
Lidelsene under 2. verdenskrig var enorme. Det er ikke bare en dødsdømt på et kors som vet hva smerte er. Det unike ved Jesu lidelse er ikke smertene ved korsfestelsen, men at han som en eneste har opplevd Guds dommedagsvrede og å bli forlatt av Gud. Der finnes det ikke lenger noe sammenligningsgrunnlag. Dette har bare Jesus opplevd. Og han overlevde ikke, han døde!
Frikjent og rettferdig
Da var vel hans blod, svette og tårer forgjeves? Nei, Jesu kamp gjør at vi overlever. Vi som står med vår dødsdom innfor Gud, får livet i gave fordi Jesus døde. Frikjent og rettferdig står jeg for Gud på langfredag fordi det på Jesus kors står en hilsen til alle som kommer dit: “Det er fullbrakt!” – Ordene er Jesus sine, da hans strid var til ende.
Vi må vinne for å overleve, sa Churchill. Han bidro på avgjørende vis til at nazi-veldet ble nedkjempet. “Jesus vant, og jeg har vunnet”, synger vi. Jesus kjempet, og hans seier er vår. På langfredag ser vi hva seieren kostet.
