Han er ikke her

Luk.24,1-12.

1 Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven. De hadde med seg de velluktende urter som de hadde gjort i stand.
2 Men de fant steinen rullet fra graven.
3 Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu legeme.
4 Og det skjedde, mens de stod der i villrede om dette, se, da stod to menn hos dem, kledd i skinnende klær.

5 Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
6 Han er ikke her, han er oppstått! Kom i hu hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea, da han sa:
7 Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og oppstå på den tredje dag.
8 Da mintes de hans ord.
9 Og da de kom tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og alle de andre.
10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene.
11 Og apostlene syntes dette var løst snakk, og de trodde dem ikke.
12 Men Peter stod opp og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han bare linklærne. Han gikk så hjem, og undret seg over det som var skjedd.

Han er ikke her.

Blant mer eller mindre glemte graver leser vi innskriften ”her hviler   ….”  Her er de som en gang var.
Slik er det ikke med Jesus.

Sjokk.

Kvinnene kom for å balsamere Jesu legeme med velluktende oljer, slik skikken var. Der fikk de en sjokklignende opplevelse; klippegraven var tom. Han var ikke der. To himmelske vesen avslører gåten:”han er ikke her, han har oppstått”

Spørsmålet.

De stiller også et altoverskyggende og utfordrende spørsmål ”hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?” Dette er dessverre sannheten om mange søkende mennesker.

De søkende.
De søker i tradisjonene, i formene, i kristen aktivitet. De ser på Jesus som den edleste, modigste og klokeste, som et forbilde, det beste menneske som har levd.

Men de tenker på han som var. Men han er, han lever og søker fellesskap med deg, nå.

Gud kvitterer

Da han ropte ut ”Det er fullbrakt” var soningen for verdens synd fullført, verdens fyrste djevelen er slått, ondskapens makter er avvæpnet, syndens makt er brutt, døden er beseiret.

Med Jesu oppstandelse kvitterer Gud, skriver under på at Jesus døde for vår skyld. Over en troendes liv hviler derfor løftet om evig liv:

 ”Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.” (Joh.11.)

Rolf I. Ruud.