Jesus legges i graven.
Joh 19, 31-42.
31 Det var beredelsesdagen. For at ikke de døde legemer skulle bli hengende på korset sabbaten over – for denne sabbat var stor – bad jødene Pilatus om at deres ben måtte brytes og deres legemer tas ned.
32 Soldatene kom da og brøt benene på den første og den andre som var korsfestet sammen med ham.
33 Men da de kom til Jesus, så de at han allerede var død, og de brøt ikke hans ben.
34 Men en av soldatene stakk et spyd inn i siden på ham, og straks kom det ut blod og vann.
35 Og den som har sett det, har vitnet om det, og hans vitnesbyrd er sant. Han vet at han taler sant, for at også dere skal tro.
36 For dette skjedde for at Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et ben skal brytes på ham.
37 Og igjen sier et annet skriftord: De skal se hen til ham som de har gjennomstunget.
38 Men Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler – men hemmelig, av frykt for jødene – spurte deretter Pilatus om å få ta ned Jesu legeme. Pilatus gav ham lov til det. Han kom da og tok Jesu legeme ned.
39 Men også Nikodemus kom, han som første gang var kommet til Jesus om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund.
40 De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær sammen med den velluktende salven, som skikk er hos jødene når noen begraves.
41 På det sted hvor Jesus ble korsfestet, var det en hage. Og i hagen var en ny grav, som ingen ennå var blitt lagt i.
42 Der la de da Jesus, fordi det var jødenes beredelsesdag, for graven var nær ved.
Jesus var død, og død betyr slutten. Det hele virket helt meningsløst. Historiens største justismord var et faktum.
Men Johannes som forteller det vi leser i denne teksten, visste noe annet. Derfor er han opptatt med å få med noen detaljer om det som skjedde rett etter at Jesus døde.
Soldatene brakk beina til dem som ble korsfestet sammen med Jesus for at døden skulle inntre raskere.
De måtte nemlig få kroppene ned av korset før sabbaten i den store påskehøytiden for jødene. Da de kom til Jesus, trengte de ikke gjøre noe, for han var alt død.
Men av en eller annen grunn stakk en av soldatene spydet i siden på Jesus. I dette så Johannes oppfyllelse av profetier om det som skjedde, og han siterer fra Salme 34,21 og Sak.12,10.
Hva betyr det? Jo, at det som skjedde, ikke var en tilfeldighet. Det var forutsagt lang tid i forveien.
Det betyr at dette som skjedde med Jesus, lot Gud skje. Han la det inn i sin plan for å frelse oss.
Gud tok kontroll over det som i seg selv var et resultat av menneskers svik og svikt og snudde det til vår redning.
Han lot Jesus ta følgene av vår synd og gjennomfører sin frelsesplan gjennom det.
De som opplevde det den gangen, så ikke det.
To som hadde vært tilhengere av Jesus i all hemmelighet, dukket nå opp.
De var Josef av Arimatea og Nikodemus som hadde oppsøkt Jesus om natten slik det fortelles i 3,1ff.
Nå ville de vise Jesus den siste ære, og nå var det ingen fare ved å gjøre det. Tilhengere av en som var død, var det nok ingen som brydde seg om.
De skulle bare visst! Han som de ordnet med gravsted for, ble ikke lenge der. Og bra var det, både for dem og oss!
Anfin Skaaheim.
