Hjem Søndagskommentar 2. søndag i advent – Dagen blir annerledes

2. søndag i advent – Dagen blir annerledes

7 min lest
0
0
1,479

Joh 16,21-24Illustrasjon 2. søndag

Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.

På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.

 

Vi er inne i siste del av talen Jesus holdt til sine disipler  kvelden før han gikk inn i lidelse og død. Han har fortalt disiplene om det som ligger foran, at han må skilles fra dem, men også at de vil møte ham igjen.  Han har talt til dem om Den Hellige Ånd som skal komme og veilede dem til sannheten. De kommer til å gråte og oppleve smerte og sorg, men sorgen vil bli forvandlet til glede. For å gi disiplene et perspektiv på det som ligger foran, sammenligner Jesus det som skal skje med en kvinne som skal føde sitt barn. Også mannfolk vet nok til å forstå hva som er poenget: Angsten og smerten er kortvarig – sammenlignet med gleden som overtar plassen når et barn er kommet til verden. Bildet av den fødende kvinne finner vi også i Jes 26,17f. Bedrøvelsen når Jesus skilles fra dem, vil avløses av glede når de møter ham igjen.

Dagen Jesus taler om, må være hans oppstandelse. Da blir sorg vendt til glede. At disiplene da ikke lenger skal ha noe å spørre ham om, må forstås i sammenheng med det han tidligere i talen har sagt om Den Hellige Ånd, f. eks. Joh 16,13: Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. Alt det uforståelige med Jesus lidelse og død vil da falle på plass. Den Hellige Ånd vil la dem forstå hvorfor det skjedde, slik at de kan forkynne det og dele det med andre. Bare sju uker etter Jesu oppstandelse – på pinsedag – kom Den Hellige Ånd, og disiplene fikk innsikt, kraft og utrustning til sin tjeneste. Også bønnen fikk en ny dimensjon da. Etter Jesu oppstandelse kan alle Jesu disipler be til Gud i Jesu navn. Det er nytt. Den oppstandne Jesus sitter ved Faderens høyre hånd Ved sin død og oppstandelse har han gitt alle som tror, barnerett hos Gud og samme adgang til Gud Far som han selv har (jfr. Gal 4, 4-7). I Jesu navn kan vi legge alle ting fram for Gud. Og alle bønnesvar vil bli slik Gud ser det gavner sitt barn. – Løftet om at Faderen skal gi oss alt vi ber om i Jesu navn, er krevende, og må ikke leses som en garantiseddel. Da kommer vi i konflikt med både erfaringen og andre bibelord. Heller ikke må vi snakke bort rikdommen og dybden i Jesu løfte. Gud har lovet å oppfylle sine barns bønner, men han gjør det som den far som har det store overblikk over hva som gavner dem best. I Jesu ord ligger nok også at Ånden kan lede oss til en innsikt som gjør oss lyttende til hva som er Guds gode vilje (jfr også Rom 8 26f), og ber i samsvar med det.

Som advent-tekst må vi lese disse versene med et perspektiv som også rommer den forestående julehøytid og Jesu gjenkomst ved tidens ende. Jesus kom og møtte disiplene den dagen han stod opp fra de døde. Men han kommer oss også i møte som frelseren – barnet i krybben – når vi feirer jul. Og han kommer en gang tilbake til jord for å dømme levende og døde og opprette Guds fullendte rike. Den dag vil det ikke være noen uløste spørsmål tilbake. Jesu ord på 2. søndag i advent peker framover mot den dagen.

 

Last flere relaterte artikkler
Last flere av Svein Granerud
Last flere inn Søndagskommentar

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Se også

Langfredag

Langfredag – 29.03.2024 Mark 14,26-15,37 Bilde av Curdin Jesus forutsier Peters forn…