Hjem Søndagskommentar 4. søndag i advent

4. søndag i advent

8 min lest
0
0
283

Luk 1, 39-45Illustrasjon Maria Glass 1323692816

Noen dager senere drog Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda  hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne.  Da Elisabet hørte Marias hilsen, rørte barnet seg i hennes liv. Hun ble fylt av Den Hellige Ånd og sa med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt. Hvordan kan det gå til at min Herres mor kommer til meg?  For da lyden av din hilsen nådde mitt øre, hoppet barnet i meg av fryd.  Og salig er hun som trodde at det Herren hadde sagt til henne, skulle gå i oppfyllelse.»

 

Elisabet og Maria var i slekt, men bodde på ulike steder i landet. Maria i Nasaret, Elisabet i en av Judeas «fjellandsbyer». Mellom denne og Jerusalem reiste Sakarja hver gang han gjorde prestetjeneste i tempelet. Det var med andre ord ikke bare en liten spasertur for Maria å skulle treffe Elisabet, men en reise på flere dager. Det sier oss noe om at det var et  «must», hun måtte treffe Elisabet, de hadde noe felles, en skjebne, en lykke, en tjeneste. Gud hadde gjestet sitt folk, de var en del av det, de var redskapet. Maria ble hos Elisabet i tre måneder.

 

I dette lille tekstavsnittet møter vi igjen dette trekket som viser oss den Hellige Ånds aktive deltagelse i det som skjedde. Maria, Sakarja, Elisabet, Simeon, ble alle på en eller annen måte berørt av den Hellige Ånd. Ut fra dette forstår og ser de ting, bryter ut i lovprisning, eller ledes av Ånden. Hos Maria skapes det et nytt liv.

 

Det som skjer med Elisabet ved Marias hilsen kan virke som et legendarisk trekk og bryter med rasjonalistiske og vitenskapelige tanker, kan hende. Men vi vet at et foster hører, det finnes mennesker i dag som gjenkjenner både sang og musikk som de bare kan ha hørt fra sin mor mens de ennå var fostre. Dessuten, engelen fortalte Sakarja at Johannes skulle være fylt fra mors liv av med den Hellige Ånd. Kanskje før han var født? Er det Ånden som formidler denne innsikt, som lar dette guttefoster forstå, før han kunne forstå, at dette er stemmen til «min herres mor».  I alle fall, senere møter vi en Johannes som vet hvem Jesus er, «kommer du til meg?»(dåpen i Jordan), og her er han «viss skoreim jeg ikke er verdig til å løse».

 

Elisabet er nok på en måte forberedt på det «underfulle». Gjennom sin stumme mann har hun nok likevel fått forståelsen for at den hun bærer på er ikke hvem som helst. Det er forløperen, veirydderen, profeten. Alt peker mot at messiastiden er nær. Hva blir det neste?

Elisabet, fylt av Ånden forstår hva det er som skjer og som setter ord på dette, og samtidig gir hun uttrykk for den menneskelige tvil og undring «hvordan kan det gå til?». For Maria, hun er jo bare en fattig tenårings jente fra Galilea, hun er ikke gift, riktig nok trolovet, men her er fult av spørsmål, hvordan kan dette gå til??

 

Hun er velsignet, det er saken. Vi tror (som lutheranere) at hun har funnet nåde, som engelen sa til henne. Om hun var «full av nåde» så var det først etter at det nye livet var skapt, for han var full av nåde.  Så helt ned kom Gud, den evige Sønnen, født av Faderen før alle tider, nå som et foster. Et foster, er han min herre? Ja, her er tid og sted for tro og tilbedelse.

 

Er ikke dette den sanne guddommelighet og kjærlighet, at den gjør seg så liten og svak, for å løfte opp de små og svake?

Så er her også en utfordring til å ha Marias sinn, «salig er hun som trodde». Dette ene, tro, henger det på for å bli brukt av Gud til det største. Var hun rik, var hun klok, var hun viljesterk, hva var her av menneskelige resurser? Vi vet ikke, men Maria stilte neppe først i rekken. Men hun trodde, og ble brukt til det største.

Hvor ofte hører vi ikke de «negative bekjennelser», jeg kan ikke, jeg makter ikke, jeg har ikke de rette gavene osv. Hun trodde!

 

Last flere relaterte artikkler
  • im003697

    11. Søndag i treenighetstiden.

    Matt 23,37-39 Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sen…
  • 033

    10. Søndag i treenighetstiden

    Luk 5,27-32 Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tol…
  • pa-fjellet

    Kristi forklarelsesdag

      Matt 17,1-9 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes …
Last flere av Arne Inge Vaalandsmyr
Last flere inn Søndagskommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Se også

20. Søndag i teenighetstiden

  Joh 11,1-5 En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen d…