Matt 8,14-17
Jesus kom hjem til Peter og så at svigermoren hans lå til sengs med feber. Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp henne. Hun sto opp og stelte for ham.
Da det ble kveld, brakte de til ham mange som hadde onde ånder. Han drev åndene ut med et ord og helbredet alle som var syke. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja: Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer.
Den store lege
Evangeliene er fulle av beretninger om at Jesus helbreder. Jesus selv sier at det er et tegn på at Guds rike er kommet nær. Her de han som er i stand til å løse ut, ikke bare fra syndens skyld og makt, men også fra dens følger. Frelsen Jesus kommer med er ikke bare en åndelig sak, men en frelse for hele mennesket. Gud har skapt oss med kropp og derfor kommer også kroppens plager ham ved. Når Jesus kommer igjen betyr det en fullstendig nyskapelse og dermed også en legemlig forløsning som betyr at vi blir nye fra innerst til ytterst.
Derfor er det ikke tilfeldig at legemisjon har vært en grunnleggende del av alt kristent misjonsarbeid til alle tider. Derfor hører bønn for syke med i den kristne kirkes gudstjeneste.
Derfor er den kristne diakonien opptatt av å hjelpe også med de konkrete livsproblemer, og mange diakoner har en sykepleierutdannelse som en del av sin diakonale utdannelse. Gud bryr seg om hele mennesket.
Men så lenge denne verden står vil sykdom og lidelse være en del av dens fremtreden. På grunn av synden er alt det skapte lagt under forgjengelighet, sier apostelen, og det venter på at Guds barn skal åpenbares i herlighet, Rom 8,21. Jesu helbredelser var tegn på at Guds rike er kommet nær. Det samme er legemisjon, diakoni og forbønn for syke. Og noen får oppleve at de blir bønnhørt og helbredet. Men alle må vi en dag ut av dette livet. Først da oppfylles det som står skrevet endegyldig: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte», Åp 21,4.
