Spørsmål:
Hvordan, hvor ofte og hvor konkret skal kristne bekjenne sine synder? Noen sier at det er en styrke å bekjenne overfor en annen kristen. Sier Jesus, NT eller Bibelen noe om dette? Hva gjør man hvis man er i tvil om det man har gjort, tenkt eller sagt var synd eller ikke?
Mann
Svar:
Hei.
Takk for spørsmål.
Det er viktig innledningsvis i svaret å klargjøre at vi bekjenner ikke syndene for Guds skyld, men for vår egen. Sett fra Guds side ble alle våre synder på en konkret måte lagt på korset sammen med Jesus. (1. Peter 2:24) Når Bibelen oppfordrer oss til å bekjenne våre synder (1.Johannes 1:9) er det for at vi skal erfare den friheten vi allerede har fått, gjennom Jesu død på korset.
Disiplene ba en gang Jesus om å lære dem å be. Svaret kjenner vi som bønnen «Fader vår.» I denne bønnen ber vi bl.a. «Tilgi oss vår skyld, slik vi også tilgir våre skyldnere.» Å bekjenne sine synder og be om tilgivelse er altså en naturlig del av et sunt og levende bønneliv. Akkurat som vi konkret ber om hjelp eller styrke gjennom hverdagen, er det fint at vi kan be om tilgivelse når samvittigheten gjør oss oppmerksomme på synd gjennom hverdagen. Igjen, – ikke fordi Gud er avhengig av dette for å tilgi oss, men for at vi skal få leve i den friheten Jesus har frelst oss til. Jeg synes det er fint å avslutte dagen med å bekjenne mine synder for Gud, – for så å begynne neste dag med å takke for at jeg kan få møte denne dagen ved hans nåde. Det kan være fint å være ganske konkret når man bekjenner. Vi har så lett for å bli bare generelle syndere, – og da blir lett nåden noe abstrakt. Dersom syndene blir konkrete blir nåden det samme. Slik var det også for David i Salme 32 som han skrev etter fallet med Batseba.
Å bekjenne syndene for hverandre kalles ofte Skriftemål. Jeg tror man skal være varsom med å ukritisk bekjenne sine synder for hvem som helst. Men jeg har opplevd det godt å kunne gå til en venn jeg har tillit til og bekjenne syndene med han som vitne. I Jakob 5:16 oppfordres det til dette. Syndene bekjenner jeg overfor Gud, men min venn er der sammen med meg, og kan be for meg om at jeg skal bli fri fra fordømmelsen jeg føler på. Ofte har min venn lagt hendene på meg å tilkjent meg alle mine synders nådige tilgivelse i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Dette kan på en konkret måte hjelpe meg til å legge syndene bak meg. En slik samtale med en venn, sjelesørger, pastor eller prest, kan ofte hjelpe til med å rydde opp i sann og falsk skyldfølelse. Sann skyldfølelse er anger over å ha forbrutt seg mot Guds gode vilje med livet. Falsk skyldfølelse knytter seg ikke til konkrete brudd på Guds ord eller bud, men er mer enn generell følelse av utilstrekkelighet eller syndighet.
Hva som oppleves som synd er svært individuelt og situasjonsbetinget. Bibelen med bl.a. Kjærlighetsbudet (Lukas 10:27) og de 10 bud, er den grunnleggende rettesnor for et kristent liv. Men mange situasjoner er mer kompliserte enn at det er enkelt å finne enkle svar på rett og galt eller Guds vilje og synd. Noen spørsmål kan komme oss til hjelp. Hva blir konsekvensen av det jeg har gjort, sagt eller unnlatt å gjøre på kort og lang sikt? Hvilke tanker, følelser eller holdninger var bakgrunnen for det jeg gjorde? Hva slags menneske gjør disse holdningene meg til? Noen ganger må vi bruke litt tid i bønn og samtale med kloke mennesker for å finne ut av dette.
Lykke til med Livet!
Øyvind
