Matt 25,14-30
Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’ Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’
Ja, det gjelder å bruke sine talenter rett. Det er evner, anlegg og muligheter som livet gir. Den som har fått lite, må ikke tenke smått om det og ikke grave ned det en i livet har fått. Men er det dette denne lignelsen om talentene sier? Da er det mye som her ikke stemmer. Jesus sier ikke at den som bare fikk èn talent, syns det var så lite at det ikke var noe å bruke. Han gjorde det fordi han ikke hadde tillit til sin herre.
Dessuten kan en lett misforstå hva talenter er. Vi bruker ordet om evner og anlegg som vi kan ha mer eller mindre av, og som en skal bruke så godt en kan. Men de som hørte denne lignelsen første gangen, reagerte nok ikke på at èn fikk mye og en annen lite. De stusset nok heller på hvor mye alle fikk å forvalte. En talent er en pengeenhet som tilsvarer 6000 drakmer, og en drakmer tilsvarer en vanlig dagslønn. Det betyr at en på den tiden måtte arbeide ca. 30 år for å tjene en talent. Det handler om hva en får ut av et helt liv, uansett hvor langt det blir eller hvordan en er utrustet.
De som fikk fem og to talenter, forvaltet den ikke for egen vinnings skyld. Alt skulle deres herre ha tilbake, og det med renter. Han med en talent brydde seg ikke om sin herres ønske og vilje. Han gravde ned det han skulle forvalte til fordel for sin herres vilje, og levde sitt liv i denne tiden ut fra det han selv ønsket. Da hans herre kom tilbake, mistet han alt og ble kastet ut til gråt og fortvilelse.
I lignelsen er det Gud som er herren som gir oss livet til å forvalte etter hans gode vilje. Det gjelder å se sitt liv og alt en har fått i forhold til Gud og ha tillit til ham. Vi skal på den siste dag svare for vårt liv i forhold til Gud og hans vilje. Har vi skuslet bort Guds muligheter i vårt liv, vendt ham og han vilje ryggen og ikke brydd oss om at vi skal svare for alt på dommens dag, vil vi til sist tape alt Gud vil gi. Det heter fortapelse, og handler om å være utenfor Guds omsorg og kjærlighet for alltid.
Det er å bruke livet egoistisk og karre til seg alt det en dag vet en skal miste.
Men det går an å leve og forvalte sitt liv etter Guds vilje og i tro på han. Da vil vi oppleve at den dagen vi må gi alt tilbake, får vi dobbelt igjen. Det er et bilde på at et liv i tro på ham og i lydighet mot hans vilje, gir oss del i den rikdom vi aldri skal miste. Det er den himmelske herlighet. Den dagen skal vi da få høre: Kom inn til gleden hos din Herre!
