Hjem Søndagskommentar 6. søndag i påsketiden – enken og dommeren

6. søndag i påsketiden – enken og dommeren

5 min lest
0
0
1,888

Luk 18,1-8Illustrasjon Hanna og Simeon i Templet

Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet:
     «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’  Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske,  får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’»
     Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier!  Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»

 

Da jeg var liten gutt, så liten at jeg ikke skjønte meg på sånt, fulgte min farmor sin tredje ektemann til graven. Det er få som vet så godt som henne hva det innebærer. Av savn, smerte og ensomhet.
Min farfar omkom i flyulykke like etter krigen. Han var ansatt som telegrafist hos Norsk Luftfartsselskap som senere ble SAS. Enda hun har hatt to ektemenn etter ham, mottar hun enkepensjon etter den første. Hun har fått sin rett. Sånn sett vet hun lite om hva enkene på Jesu tid opplevde.
Enkene hadde ingen rettigheter, og var de svakeste i samfunnet. I Norge har vi i det moderne samfunn sørget for at ingen trenger lide nød.
Dommerne på Jesu tid satt på den andre enden av rangstigen, og sopte inn det de trengte for å leve godt. Noe som ofte gikk på bekostning av fattige.
Vi hører om en enke som ikke ga seg da hun ba dommeren om hjelp. Han hadde egentlig ingenting å tjene på å hjelpe henne. Men hun spiller ut det eneste kortet hun har, som er høylytt og utholdende bønn. Og til slutt fikk hun det som hun ville, han var redd for at hun skulle fyke i synet på ham.
Jesus forteller denne historien for å vise hvor mye mer den gode Gud hjelper dem som kommer til ham. Han hjelper riktignok ikke med hva som helst. Men han hjelper oss til vår rett.
Hva er vår rett? Det er den samme rett som et adoptert barn får. De får nemlig samme arverett som foreldrenes ektefødte barn. Johannes skriver i sitt første kapittel at alle dem som tok imot Jesus ga Gud rett til å bli Guds barn.

 

  • Slått ned

    Jeg er veldig glad i blå blomster. Så jeg kjøpte frø og sådde i februar. Litt på måfå som …
  • Kan Jesus og ondskapen bo i hjertet samtidig?

    “Det står at Jesus bor i hjertet. Men det står også at alt ondt kommer fra hjertet. …
  • 3. søndag i treeningstiden

    Markus  10.13 -16: De bar små barn til Jesus for at han skulle røre ved dem, men disiplene…
Last flere relaterte artikkler
  • Treenighetssøndag

    Matt 28,16-20  Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt h…
  • 2. Pinsedag

    Joh. 16,5-11 Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ …
  • Bots- og bønnedag

    Luk 15,11-32  Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg de…
Last flere av Alexander Colstrup
Last flere inn Søndagskommentar

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Se også

Slått ned

Jeg er veldig glad i blå blomster. Så jeg kjøpte frø og sådde i februar. Litt på måfå som …