Hjem Søndagskommentar 2. PÅSKEDAG – HJERTER SOM BRENNER

2. PÅSKEDAG – HJERTER SOM BRENNER

10 min lest
0
0
495

Luk 24,13-35Emausvandrerne

Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem,  og de snakket om alt det som var skjedd.  Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem.  Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen.  Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp,  og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.»  «Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket.  Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham.  Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte.  Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges,  men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.  Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.»
     Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!  Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?»  Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.
     De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre.  Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem.  Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem.  Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem.  De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»  Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet,  og disse sa: «Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.»  Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

 

Det var den store nedturen. Alle forhåpninger hadde feilet. Framtiden lå mørk og ventet. – Vi kan se dem for oss, to menn på vandring hjem etter en påskehøytid som ble helt annerledes enn de hadde sett for seg. Tunge til sinns og tunge skritt.

En medvandrer dukket opp. Nær nok til å høre samtalen og spørre hva de var så opptatt av. Etter noen minutter hadde medvandreren overtatt ordet, og holdt – mens de gikk – en bibeltime jeg skulle gitt mye for å kunne lytte til. En slik utleggelse av Det gamle Testamentet hadde de to disiplene aldri hørt. De kjente jo både Loven, Profetene og Skriftene. Og løftene om Messias hadde gitt dem visshet om at denne påsken ville Jesus stå fram som oppfyllelsen av de mange løfter. Og så ble det så helt annerledes.

Bibeltimen til fots åpnet en helt annen måte å lese løftesordene på. Hjemveien til Emmaus ble en vandring  gjennom bibelord de kjente, men ikke hadde forstått. De hadde hatt det som jødene Jesus samtalte med i Joh 5. Til dem sa han: «Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg!» (Joh 5,39). Det går an å være en ivrig bibelleser, og ikke oppdage den røde tråd gjennom alle Bibelens – også Det gamle Testamentets! – skrifter.

Medvandreren og bibellæreren ble bedt med til kveldsmat. Da han tok vertens rolle og brøt brødet, kjente de Jesus igjen. Og da de satt igjen alene, så de på hverandre og sa: «Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» Hadde vi oppholdt  oss i nærheten, hadde vi kort tid etter sett to disipler – med glade fjes og friske krefter,  som gav seg ut på veien igjen, tilbake til disiplene i Jerusalem. Det de hadde opplevd, måtte de andre få høre, fortest mulig.

Jeg har en dyp overbevisning om at de brennende hjerter ikke bare er forbeholdt Emmausvandrere på Jesu tid. Når Jesus stiger fram fra Bibelens blader, skjer det samme fortsatt. Og det gjelder ikke minst ved lesning av Det gamle Testamentet! Vi som ikke opplevde bibeltimen på vei til Emmaus, får lese selv og be Den Hellige Ånd lede oss på vandring inn i Ordet. Påskelammet i Egypt (2 Mos 12), offerdyrene i Israels gudstjeneste (3 Mos 1-7), Salme 22, Jesaja 53 og en uendelig rekke bibelord i GT peker framover mot ham som seiret ved å gi sitt liv, ham som døden ikke kunne holde på. I Det nye Testamentet støter vi stadig på henvisninger til GT-ord som peker framover mot Jesus. Les og se!

2. påskedag er dagen for Emmausgleden og de brennende hjerter.

 

  • img_0566

    Domssøndag/Kristi kongedag

    Matteus 25,31-46 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, d…
  • vann1

    24. Søndag i treenighetstiden

    Matteus 18,1-6 og 10-14 Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i h…
  • loppebord

    Bruktmarked/Loppemarked

    Bruktmarked/Loppemarked Velkommen til Bruktmarked/Loppemarked i andre etasje, Bussedalen 1…
Last flere relaterte artikkler
  • kors-hender3

    18. Søndag i treenighetstiden.

    Matt 8,14-17 Jesus kom hjem til Peter og så at svigermoren hans lå til sengs med feber.  H…
  • dsc00878

    17. Søndag i teenighetstiden.

    Joh 11,17-46 Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i gra…
  • tre1

    Påskedag

     Luk 24.1-9 Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de…
Last flere av Svein Granerud
Last flere inn Søndagskommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Se også

Domssøndag/Kristi kongedag

Matteus 25,31-46 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, d…