Matteus 19,27-30.
Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi få?» Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer. Og enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få mangedobbelt igjen og arve evig liv. Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.
Vingårdssøndag er et gammelt navn på neste søndag. Det virker jo litt merkelig for oss her oppe i det høye nord. Men navnet har sammenheng med at Jesus en gang brukte vingård som bilde på Guds rike, og de som arbeider i menigheten, sammenlignet han med vingårdsfolk.
Den som gjør et arbeid, skal ha lønn for strevet. Det tenkte Peter også, og han er så ubeskjeden at han nevner sin og de andre disiplenes innsats. Jesus kritiserer ikke Peter for at han har vært så frekk å spørre, men gir et svar som på mange måter sprenger alle grenser for det vi kan forstå og beskrive. Her snakkes om at verden skal fødes på ny, om at det skal komme en dom, og at disiplene skal være dommere. Alle som har ofret noe for Jesu skyld, skal få mangedobbel erstatning! Men de første skal bli de siste, og de siste skal stilles først.
Det Jesus sier her, har alltid gitt både vanlige Bibel- lesere og lærde skriftfortolkere store problemer! Men vi forstår såpass at det som beskrives her, ligger utenfor historien og det vi kan beskrive i tid og rom. Hovedpoenget må være: « Slapp av, du trenger ikke bekymre deg for lønn eller erstatning, den saken skal Gud selv ordne. Lønnen er større enn noen kan forestille seg! Vi kan kalle den nådelønn!
Ordet om at de første skal bli de siste, har Jesus brukt i flere forskjellige sammenhenger. Det forteller at Jesu menighet er et slags «Bakvendtland»! Men Jesus trenger arbeidere. De trenger ikke være vellykkede og sterke. Og saken selv, Guds kjærlighet, den han viste oss da han sendte Jesus, skal være vår drivkraft, ikke tanken på lønn.
Men vi må ikke bli så åndelige at vi glemmer at vi lever vårt hverdagsliv her på jorda.. Det kan være slitsomt å vise seg som et medmenneske – og samtidig være et vitne for Jesus. Disiplene hadde nok opplevd en del strabaser, og det var kanskje ikke alltid særlig morsomt å følge Jesus. Men det gir mening med livet å stå i tjeneste for ham. «Eg har ei teneste stor for Gud, frå dag til dag i det stille», skrev Mathias Orheim i en sang. Orheim var blind, men maktet likevel å hjelpe og inspirere mange til å leve som kristne.
